FRA KONTOEN:  FALCK sier selv at han forsøker å fange morsomme hverdagssituasjoner, som denne. Foto: FALCK
FRA KONTOEN: FALCK sier selv at han forsøker å fange morsomme hverdagssituasjoner, som denne. Foto: FALCKVis mer

Kos på Instagram

Har «en hel generasjon» et problem?

Kommentar

Er det greit å ta bilder av tilfeldige mennesker på gata og publisere det på internett? NRK slo på stortromma i går og problematiserte dette fordi en av disse tilfeldige personene reagerte på et bilde av ham som var blitt publisert på Instagram.

Han og kjæresten var i ferd med å bære en stor pappeske inn på trikken, noe mannen bak kontoen naa_koser_vi_oss fanget opp - og delte med sine omlag 11 000 følgere.

NRK slår kategorisk fast:

«På denne Instagram-kontoen legges det daglig ut bilder av personer tatt i det offentlig rom. Felles for dem alle er at personene ikke er klar over at de blir tatt bilde av og målet er å få følgerne til å le.»

Mange er vel kanskje av den oppfatning at et vesentlig poeng med Instagram er å få folk til le. Ikke bare for naa_koser_vi_oss. Men er det ulovlig det mannen bak kontoen, med kunstnernavnet FALCK, driver med? Og er dermed «dette et problem for en hel generasjon», som FALCK sier til NRK?

Det er et godt spørsmål, som det heter når det egentlig ikke finnes noen helt klare svar. Og her er det vel strengt tatt en hel generasjon som bør lure.

Leder av slettmeg.no, Hans Marius Tessem, som er en råd- og veiledningstjeneste for dem som føler seg krenket på nett, mener åpenbart det. Han mener det er ulovlig å ta bilde av personer og publisere det uten å be om tillatelse. Det hjelper ikke om det er tatt i det offentlige rom, det strider mot åndsverkloven og personopplysningsloven. Loven skiller mellom bilder av folkemengder i offentligheten, som under demonstrasjoner og 17. maitog - og der bildet klart fokuserer på enkeltpersoner.

Denne fella har også etablerte medier gått i. Blant andre det nedlagte magasinet Memo (som Dagbladet eide), som brukte et bilde av en enkeltperson i en demonstrasjon på forsiden av bladet. Den saken ble kjørt helt til Høyestrett, med tap for Memo som måtte betale store erstatningssummer.

I prinsippet kan dette også gjelde for bilder i sosiale medier. Terskelen for hva som anses som «offentlighet» er ganske lav. Har du 1500 følgere, er det å betrakte som offentlig, i alle fall slik Pressens faglige utvalg (PFU) har vurdert det tidligere i andre sammenhenger.

Er det virkelig så strengt? Natt & Dag intervjuet i går Bernt Eide, som er høgskolelektor i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han mener at de aller fleste bildene på naa_koser_vi_oss-kontoen ikke krever forhåndsgodkjennelse.

NRK knytter saken om Instagram-kontoen opp mot nettmobbing, som er et reelt problem med stort omfang. Men er det nettmobbing å ta relativt uskyldige gatebilder, som er mer i tradisjonen til den kjente fotografen Martin Parr, og hvor de avbildede i de fleste tilfeller er vanskelig å klart identifisere? Det er, som FALCK selv sier til Natt & Dag, en utvanning av en viktig problemstilling.

Men om FALCK - som er kunstner og filmarbeider - antakelig bør gå klar av både juridiske og moralske dommer med denne kontoen, er det ganske opplagt at dette er et risikofylt område. Det er større grunn til å mane til forsiktighet, enn det motsatte. Og det gjelder kanskje nettopp - en hel generasjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook