VI KJENNER FENOMENET som en gjentatt uforklarlig hendelse. Voksne som vet bedre, blir like forbløffet hver gang. Hva er det med denne Bieber?, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu Hartberg
VI KJENNER FENOMENET som en gjentatt uforklarlig hendelse. Voksne som vet bedre, blir like forbløffet hver gang. Hva er det med denne Bieber?, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Koseprins søker «kjæreste»

Lesbe fanget i guttekropp? Eller bare verdens søteste gutt? Uansett: Vi trenger ikke låse inn døtrene våre.

JUSTIN DREW BIEBER. En nesten helt vanlig nittenåring. Visstnok fra Canada. Flink til å synge og danse. Lager helt grei R&B-pop. Kristen, mot krig, abort og sex før forholdet er fast. Hadde kjæreste. Stort potensiale.

Ok, vi prøver igjen:

BIEBER FEVER. Like smittsomt som meslinger. Et globalt sikkerhetsproblem. Flytter tentamen på norske skoler. Sørger for halve trafikken på internett (bortimot). Hjemsøker Simpsons og South Park. Selger parfyme. Hysteri på nivå med Elvis, Beatles og Michael Jackson.

VI KJENNER FENOMENET som en gjentatt uforklarlig hendelse. Voksne som vet bedre, blir like forbløffet hver gang. Hva er det med denne Bieber? Mannlige, middelaldrende musikkeksperter kan alltid fortelle hva det ikke er: talentet og betydningen til Elvis, Beatles og Michael Jackson.

Helt enig. J. K. Rowling kan overhodet ikke sammenlignes med Shakespeare, Proust og Knausgård.

SÅ DA SPØR vi psykologen, som snakker om besettelse, massesuggesjon, dopamin i hjernen og jentepubertet. Fjortiser foretrekker snille idoler uten truende seksualitet. Og foreldre puster letter ut. Vi vil også ha rocken vår i fred. Keith Richards og Paul McCartney ble stoppet i tollen med marihuana. Bieber ble stoppet med den nusselige apen Mally, som han fikk i bursdag.

Men hvorfor moser Bieber alle andre harmløse fløtepuser? Hvorfor er han allerede større enn selv nittitallets største boyband? Spørsmålet består selv om den tredje ekspertgruppen - netthuene - stadig gjentar at Justin Bieber er den første popstjernen «skapt av sosiale medier».

Jeg fikk svaret fra en autoritet. En 10-åring i nabolaget. Hun starter dagen med å kysse Bieber-plakaten sin. Eller Bieber-puta (selv om mora sier det er uhygienisk). Hun er imponert over Biebers musikk og har aldri hørt om Arild Rønsen eller Morten Ståle Nilsen. Hun sier, med et skuldertrekk: Justin er søtere enn hele One Direction tilsammen. [Note for eldre: One Direction er klodens mest populære boyband for øyeblikket.]

BARE OVERFLATISKE mennesker kan se bort fra Justin Biebers helt avgjørende utseende. Vi snakker om en av de dypeste, mest grunnleggende krefter i kulturhistorien. Et motiv like gammelt som gresk mytologi: Den vakre ynglingen. Han har skiftet navn flere ganger. Narsissus. Lord Byron. Elvis. DiCaprio. Nå heter han Justin Bieber. For ti år siden het han Justin Timberlake, men han ligner nå på Sean Connery.

BARE OVERFLATISKE mennesker kan se bort fra Justin Biebers helt avgjørende utseende, skriver Kjetil Rolness.
BARE OVERFLATISKE mennesker kan se bort fra Justin Biebers helt avgjørende utseende, skriver Kjetil Rolness. Vis mer

Bieber er gammel nok til å eie et hjem på 800 kvadrat, men jeg har f.eks. ikke sett ett TV-intervju der han behandles - eller selv tar rollen - som voksen. I fjor høst var han på restaurant med Oprah. Hun valgte salat, han fikk en tallerken påmmfri og gode råd fra en myndig kvinne. Bare når samtalen dreiet inn på hår, snakket de som likemenn. Eller rettere sagt, som to venninner på Halvorsens Conditori. Hun: «Innrøm at du er fin på håret». Han: «Å, takk så mye. (Og så, med veeeldig bredt smil og kokett pipestemme:) Jeg mener... Ikke at jeg vet hvor pent det er.» «Du har pent hår, ok?» «Takk. Du har pent hår også.» «Å, takk skal du ha.»

MAN ANTOK AT naturens gang ville gjøre barnestjernen Bieber til mann. Man tok feil. Den lille, fønede maskoten utviklet seg til en slående vakker kvinne. Justine Bieber har lang, slank hals, fyldige lepper, velpleide øynebryn, øredobber, smykker og et smil som bare overgås av skjønnhetens kjøretøy - en Fisker Karma i blank krom. Frisyrens forvandling - fra swoosh til quiff - skapte krigsoverskrifter og utgifter for Madame Tussauds, men festen fortsatte med uforminsket styrke på bloggen «Lesbians who look like Justin Bieber». I mens har Justin begynt å pumpe jern og flashe overkroppen, men foreløpig minner det mest om Michael Jacksons evinnelige kravsing i eget skritt. Fant han egentlig så mye å ta tak i?

UTEN ANDROGYNITET, intet pophysteri. Elvis sminket og vrikket seg, Beatles lot håret gro, Michael parret Peter Pan med Diana Ross. Men idolet må også være søt som person. Bieber, oppvokst i trange kår, har mer naturlig sjarm og beskjedenhet enn hele Ten-Sing-koret tilsammen. Han er typen som gir deg komplimenter for neglelakken. «Slikt gjør inntrykk på en kvinne,» sier han. Nettopp. Når du bemerker ting som vanligvis bare kvinner ser, blir du mer attraktiv som mann.

Dette er et kjernepunkt. Elvis og Michael skapte en unik fortrolighet og intimitet med sine kvinnelige fans. Han synger til meg. Han skjønner meg. Og Justin Bieber skjønner. Tidsånden har skapt et grenseløst behov for å bli sett, for å føle seg spesiell, og nesten alle teenhits handler om hvor vakker du er. I sangen «One Less Lonely Girl», vraker Justin these other pretty faces. Og for å vise at han virkelig mener det, får han brakt en jente opp fra publikum, setter henne på en høy stol, gir henne røde roser, danser rundt henne, stryker, kjæler og omfavner henne. Det oser av kos. Jenta bryter nesten sammen. Det er en famlende, rørende fjortisversjon av den klassiske serenaden, avsunget av beileren under den utkåredes vindu.

«BELIEVE» er Justin Biebers budskap til fansen. Du skal tro på deg selv og dine drømmer. Du skal tro på Gud. Og på den Gud gav store evner og et stort hjerte - Justin Bieber. Du skal bli en belieber. Tro at du kunne være kjæresten til verdens største popstjerne. Fantasien setter ikke grenser for unge piker. Og paradoksalt nok blir håpet enda sterkere når tusener bestyrker hverandre i troen på eget kjærestepotensiale, og man sammen kan skrike og hyle ut sin eksistens: Se meg, Justin! Det går sport i det, det er gøy, man fniser, man gråter og skriker, selv om helten ikke kommer før om to timer. Og etter utladningen gjør man som alle gale fans siden Elvis: Glatter ut skjørtet, går hjem og gjør leksene.

STORE DRØMMER og sterke følelser er i vår kultur tabuisert utenfor bedehusene, moskeene, idretts- og konsertarenaene. Og halve befolkningen, såkalte menn, har store problemer med å drømme seg bort fra harde fakta og nyte herlige illusjoner. Men vit at Bieber-svermeriet er virkeligere enn du tror. Han kommuniserer aktivt om sitt daglige liv på Twitter. Dette er selvsagt et «virtuelt» forum, men selv når spør «How r u?» oppleves det som en personlig melding fra en venn. Og fans har altså opplevd å få meldinger besvart eller reweetet. Da behøver de ikke mer på cv-en.

FRAMSTÅR BELIEBERNE fortsatt som koko, bør vi kanskje spør oss selv: Hvor virkelig er egentlig våre egne relasjoner til dem vi elsker eller begjærer, In Real Life? Vi har bygd hele vårt familiesystem og halve vår livsmening på ideen om romantisk kjærlighet. Alt starter (i følge idealet) med forelskelsen. Da man verken har beina eller fingern i jorda. Det er emnet i hiten «As long as you love me». We don?t need no wings to fly / Just take my hand. Justin minner i samme låt om at par sliter med sitt og og må pleie forholdet: But the grass ain't always greener on the other side / It's green where you water it.

Dette er jo rent oppbyggelig. Så foreldre, ikke frykt for Justin Biebers effekt på din datters sinn. Vær heller redd for å sende storebroren på Infernofestivalen.

SPALTIST: Kjetil Rolness skriver lørdagskommentaren i Dagbladet hver fjerde uke.
Foto: NINA HANSEN/Dagbladet
SPALTIST: Kjetil Rolness skriver lørdagskommentaren i Dagbladet hver fjerde uke. Foto: NINA HANSEN/Dagbladet Vis mer