Strengt regelverk: «EU har et meget strengt regelverk og det slår fast at kosmetiske produkter skal være trygge og ikke gi helseskader», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto. John Terje Pedersen
Strengt regelverk: «EU har et meget strengt regelverk og det slår fast at kosmetiske produkter skal være trygge og ikke gi helseskader», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto. John Terje PedersenVis mer

Kosmetikk er ikke helseskadelig

Forbrukerrådet tar feil.

Dagbladet 8. november siterer Forbrukerrådet som hevder at hud og barneprodukter som inneholder hormonforstyrrende stoffer kan gi dårlig sædkvalitet og kreft. Dette er påstander som det ikke er dekning for. I Norge følger vi EUs regelverk når det gjelder kosmetikk. Dette er et meget strengt regelverk og det slår fast at kosmetiske produkter skal være trygge og ikke gi helseskader.

«EUs vitenskapelige komité for forbruker sikkerhet» gir råd til EU-kommisjonen om hvilke mengder av kjemiske stoffer som skal kunne brukes i ulike kosmetiske produkter og om eventuelle restriksjoner på bruken. Komiteen består av 17 uavhengige forskere med forskjellig vitenskapelig bakgrunn. Jeg har de siste åtte årene vært nestleder av komiteen og leder av den arbeidsgruppen som har vurdert de såkalte hormonforstyrrende stoffene inklusiv parabenene som Forbrukerrådet referer til.

Fastsettelse av maksimale konsentrasjoner i kosmetiske produkter er basert på dyreforsøk hvor ulike mengder av stoffene har blitt utprøvd. Vi vurderer en rekke toksiske effekter inklusiv effekter på reproduksjon som er særlig aktuelt i forbindelse med hormonforstyrrende egenskaper. Den høyeste konsentrasjonen hvor det ikke ble funnet noen effekt kalles «No observed effect level» og danner basis for rådene. Neste trinn er å vurdere hvor mye forbrukerne kan bli utsatt for ved bruk av kosmetikk som inneholder det aktuelle stoffet.

Vi gjør da en «worst case» vurdering hvor vi forutsetter at all kosmetikk av den typen hvor man vil bruke stoffet inneholder stoffet i maksimal konsentrasjon. Dermed kan vi beregne hvor mye av stoffet forbrukerne kan få i seg. Den mengden som vi anbefaler som øvre grense er minst 100 ganger mindre enn den mengden som ikke har gitt noen effekter i dyreforsøk. Sikkerhetsfaktoren på 100 baserer seg på at mennesker kan være mer følsomme enn mus og rotter og at følsomheten blant ulike grupper av befolkningen kan variere.

Forbrukerrådet sier at selv om det ikke er en skadelig mengde i enkeltprodukter frykter de for en såkalt «cocktaileffekt» ved at forbrukerne bruker en rekke produkter som inneholder ulike hormonforstyrrende stoffer. Det man mener med en cocktaileffekt er at de helseskadelige effektene er større en forventet fra eksponeringen. Det er ingen grunn til en slik engstelse. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som underbygger en slik påstand. Det er imidlertid data som tyder på at når flere stoffer har liknende virkningseffekter vil effektene kunne adderes. Dette er det imidlertid tatt høyde for i risikovurderingene. Norske forbrukere kan føle seg trygge.