Kosmetisk kirurgi - ut av kontroll?

DERSOM MAN I dag vurderer å ta en kosmetisk operasjon i Norge, er det nesten umulig å få tilgang til tilstrekkelig nøytral informasjon om mulige konsekvenser av en slik operasjon. Vi argumenterer derfor for at det bør opprettes et register som omfatter kosmetiske operasjoner som blir gjennomført i Norge. Et slikt register vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for personer som vurderer å ta en kosmetisk operasjon, og vil bidra til å kvalitetssikre operasjonene som gjennomføres ved private kirurgiske klinikker i Norge.

Kosmetisk kirurgi har fått stor oppmerksomhet de siste årene, blant annet gjennom TV-serier som «Ekstrem forvandling» og «Svanen». Private klinikker som tilbyr kosmetisk kirurgi reklamerer også gjennom annonser og har hjemmesider på internett for sine tjenester. Når vi som forskere prøvde å få en oversikt over kosmetisk kirurgi utført i Norge, ble vi derfor overrasket over hvor lite pålitelig informasjon det foreligger om dette fenomenet: Det finnes verken offisiell statistikk om hvor operasjonene gjennomføres, hvilke inngrep som blir utført, antall inngrep utført eller bivirkninger av inngrepene.

HELSETILSYNET offentliggjorde i fjor en rapport som viser at det har vært en konstant økning i antall kosmetiske inngrep i Norge de siste årene. Vi har i vår undersøkelse funnet at omtrent 7 prosent av alle norske kvinner i alderen 22 til 55 år har tatt et kosmetisk inngrep. Vår studie viser også at en snau fjerdedel av alle kvinner kunne tenke seg å gjennomgå en kosmetisk operasjon i framtiden. Videre kjenner mer enn halvparten av alle norske kvinner minst én annen person som har gjennomgått et kosmetisk inngrep. Kosmetisk kirurgi er altså et utbredt og velkjent fenomen blant norske kvinner, og det er ingen grunn til å tro at antall opererte blir færre fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et kosmetisk inngrep innebærer, som alle operasjoner, risiko for uønskede sideeffekter og alvorlige komplikasjoner. Eksempelvis ble det i 1992 i USA og Frankrike innført et forbud mot bruk av silikonimplantater ved brystforstørrelsesoperasjoner, fordi man fryktet at implantatene kunne lekke og føre til alvorlige helseskader. Selv om forbudet er opphevet i Frankrike og det ser ut til at forbudet kommer til å bli opphevet i nærmeste framtid i USA , ble det nylig i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening vist til mulige komplikasjoner ved denne typen operasjoner. Til tross for den omfattende faglige diskusjonen rundt silikonimplantater, er det vanskelig for potensielle pasienter å orientere seg i slike faglige debatter. En rapport fra Helsetilsynet konkluderer for eksempel med at nettsidene til de fleste private kosmetiske klinikker verken inneholder tilstrekkelig nøytral eller omfattende informasjon om operasjonenes mulige bivirkninger og komplikasjoner. Vi tviler også sterkt på at popularisering av kosmetisk kirurgi i reality-serier gir personer som vurderer å gjennomføre en kosmetisk operasjon et godt beslutningsgrunnlag for avgjørelsen. Mangel på informasjon blir også bekreftet av en finsk studie som viser at over halvparten av kvinner som har gjennomgått en brystforstørrelse i etterkant har gitt uttrykk for at de ikke hadde nok kunnskap om operasjonen da de valgte å gjennomføre den.

DET ER DERFOR vanskelig for potensielle pasienter å foreta et informert valg basert på oppdatert kunnskap om kosmetisk kirurgi og mulige bivirkninger. Ettersom avgjørelsen om å ta en slik operasjon kan ha negative helsemessige konsekvenser samt at operasjonene er dyre, bør mer informasjon som gir mulighet for et informert beslutningsgrunnlag bli gjort tilgjengelig. Etter vår mening kan et skritt i denne retningen være opprettelsen av et nasjonalt register over alle kosmetiske inngrep, hvor komplikasjoner og bivirkninger blir offentliggjort. Oversikt over operasjonssted, operasjonsteknikk og eventuelle komplikasjoner av allerede utførte operasjoner vil kunne gi potensielle pasienter et grunnlag for et informert valg. I andre områder innenfor medisinen har det vist seg at opprettelsen av registre fører til at komplikasjoner, både kort tid etter og flere år etter operasjonen, reduseres. Et eksempel på dette er Hofteleddsregisteret (i dag Nasjonalt Register for Leddproteser), opprettet i 1987. Her registreres alle hofteleddsoperasjoner i Norge. Registeret ble opprettet fordi det viste seg at noen typer hofteleddsproteser førte til dårlige resultater. Registeret, som senere ble utvidet til å omfatte alle typer leddproteser, skal sørge for at dårlige typer proteser i framtiden blir identifisert før de blir brukt i stort omfang blant norske pasienter. Et nasjonalt register over kosmetiske operasjoner vil kunne fungere på en tilsvarende måte, ved å synliggjøre risikoen som er forbundet med visse typer inngrep, og vil således kunne ha en klar kvalitetssikrende funksjon. Registeret vil videre kunne føre til at klinikker blir mer forsiktige med å anvende nye, lite utprøvde teknikker innen skjønnhetskirurgi, hvor konsekvensene av inngrepet er lite kjent.

TIL TROSS FOR fordelene forbundet med et slikt register, tror vi neppe at private kosmetiske klinikker selv vil ta initiativ til dets innføring. Private klinikker kan blant annet frykte store økonomiske tap dersom de kom dårlig ut i et slikt register i form av hyppige operasjonskomplikasjoner og liknende. Vi oppfordrer derfor helsemyndighetene i Norge til å ta det første skritt i retning opprettelse av et slikt register. I første omgang kan registeret bli opprettet for å registrere brystimplantater ved brystforstørrelser. En slik type register har også blitt foreslått i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening, samt at det har blitt gjort noe erfaring med et slikt register i Danmark. En videre utvidelse av registeret til andre typer kosmetiske operasjoner kan deretter vurderes når de første erfaringene fra registreringen foreligger. Norske helsemyndigheter har med et slikt tiltak mulighet til å gi personer som vurderer kosmetiske operasjoner informasjon om farene, slik at man forebygger at pasienter blir utsatt for uforsvarlige kirurgiske inngrep, og at det blir lettere å skille mellom seriøse og useriøse aktører innen kosmetisk kirurgi.