Kosmetisk medisin - helse eller marked?

Det har i de siste årene oppstått et voksende marked for kosmetisk behandling, som har til formål å gjøre folk mer fornøyde med sitt utseende. Arbeidet gjøres oftest av kosmetologer, men blir etterhvert i økende grad også utført av leger med ulik spesialistutdannelse som plastikkirurger, hudleger, og andre leger med interesse for dette.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det har vært liten debatt omkring etiske aspekter ved denne utviklingen, antagelig fordi arbeidet foregår i den private sektor av helsevesenet.

I høst blir det første kurs for norske hudleger i kosmetisk medisin arrangert. Er det et tegn på bevegelse i skillelinjene mellom kosmetisk behandling med skjønnhetsmål og medisinsk behandling med helsemål?

På det personlige plan finnes det neppe noe mer universelt menneskelig enn å være opptatt av eget utseende, og også å oppfatte deler av sitt ytre som mangelfullt. Det gjenspeiles i de til dels grusomme prosedyrer mennesker til alle tider har underkastet seg for å tilpasse utseendet rådende kulturelle normer, og at vi i Norge bruker ca. 5 milliarder kroner årlig på kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Kosmetologien - kunsten å forskjønne - er ikke er en profesjon, men en bransje som mer og mer ikler seg biologiens og medisinens vokabular. Den leverer produkter som skal forskjønne vårt eksteriør, som en del av vårt kulturelle uttrykk. I det kosmetologiske marked leveres et produkt til en kunde, der begge parter har en ganske likeverdig posisjon, og dette er for meg etisk lite problematisk. Hvis derimot markedet i økende grad tilbyr teknologisk avansert kosmetisk «medisin» i form av kirurgiske og medisinske metoder og prosedyrer, og høyt kvalifiserte offentlig utdannede leger velger å bruke sin spesialistkompetanse på dette framfor vanlig helsearbeid, kan det oppstå uønskede effekter. Vi har allerede en mangel på spesialister innen fagområdene plastikkirurgi og hudsykdommer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer