REFSENDE:  Avtroppende riksrevisor Jørgen Kosmo har lagt fram en rapport om effektiviteten i helseforetakene. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
REFSENDE: Avtroppende riksrevisor Jørgen Kosmo har lagt fram en rapport om effektiviteten i helseforetakene. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Kosmos siste refs

Riksrevisor Jørgen Kosmo har svingt svøpen over helseforetakene for siste gang. Det gjorde han ved å holde fram St. Olav som forbilde for andre.

Meninger

Når Riksrevisjonen og dens avtroppende leder Jørgen Kosmo innkaller til pressekonferanse for å legge fram en rapport om effektivitet i sykehus, har journalistene skrevet tittelen på forhånd: «Knusende kritikk av ...» For ingen kan som kjent stå seg mot en gransking. Det finnes alltid feil og mangler ved store og små virksomheter, særlig ved sykehus. For å bli bedre, må feil påpekes. Lederne ved helseforetakene må lære av feilene. Og på den måten skal verden i teorien gå framover.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har det ifølge Riksrevisjonen ikke gått påviselig framover. Omstillingen ved OUS har så langt ikke gitt klare forbedringer, verken i pasientbehandlingen eller i ressursutnyttelsen. Det var jo meningen med samlingen av Oslo-sykehusene. Ved å få Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker sykehus under samme ledelse, skulle det bli bedre arbeidsdeling, bedre ressursutnyttelse, bedre behandling og bedre kvalitet. Dessuten skulle overføring av en stor del av pasientgrunnlaget fra OUS til det nye Ahus også føre til forbedringer ved Oslo-sykehusene. Men slik gikk det som kjent ikke. Det viste seg å være vanskelig å få helsepersonell ved OUS til å flytte til det nye sykehuset, selv om pasientgrunnlaget tilsa det. Isteden har mediene vært fulle av overskrifter om at pasientsikkerheten er i fare, om sinte tillitsvalgte, om bekymrede leger og fylkesleger, om statsråder, regionledere og sykehusdirektører som har måttet gå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men noen sykehus får det åpenbart bedre til. Gjennom å registrere antall liggedøgn for bestemte operasjoner har Riksrevisjonen kunnet måle effektiviteten ved ulike sykehus. Den spøkefulle tilnærming er denne: «Ved å kaste ut pasientene raskest mulig, blir sykehusene mer effektive». Det oppsiktsvekkende er at kortere liggetid ikke svekker kvaliteten på behandlingen. Den er snarere et mål på hvor godt operasjoner er forberedt og hvor godt behandlingsforløpet er planlagt. Kortere liggetid på sykehus er verken verre for pasientene eller for kommunene som tar imot dem etter endt sykehusbehandling, viser det seg, ifølge Riksrevisjonen.

Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i liggetid ved sykehusene for pasienter som skal få ny hofteprotese, fra tre til elleve dager. Ved hoftebrudd varierer liggetida fra fem til ti dager. Ved operasjon av korsbånd varierer liggetida fra null til fire dager (Der er Ullevål best, med sin dagkirurgi). Når det gjelder operasjon av tykktarmskreft varierer behandlingstida fra sju til elleve dager.

Hvis alle sykehusene hadde vært like flinke som de flinkeste, ville det vært frigjort mange tusen liggedøgn, opp mot 30 000 bare på fire definerte behandlinger. Det sier seg selv at frigjort kapasitet kunne vært brukt til å behandle flere pasienter, til å få ned ventetida og køene, egentlig alt det politikerne har kranglet om.

Mye av forskjellen i effektivitet blir forklart med utnyttelsen av operasjonsstuene. I halvparten av dem trilles første pasient inn klokka 0830, og i halvparten av dem avsluttes siste operasjon før klokka 1430. Det minner om åpningstidene til min gamle tannlege i en ikke navngitt by på Østlandet. Og han hadde det makelig.

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre foreslo i god tid før valget å utvide åpningstidene ved sykehusene for å utnytte kapasiteten bedre. Det bør Bent Høie følge opp, framfor å dyrke det frie behandlingsvalget. Det vil bare oppmuntre offentlig ansatte leger til å skaffe seg inntekter ved private klinikker etter arbeidstid. Og det er ingen god ressursutnyttelse.

Riksrevisjonen framholder St Olav som et eksempel til etterfølgelse. Der har de pasienter inne i operasjonsstuene 70 prosent av tida. Den første operasjonen starter tidligere enn den nevnte kontortida. Det går kortere tid mellom operasjonene. Det handler selvsagt ikke om at trøndere står opp tidligere om morran. Det handler om at nøkkelpersonell og ledelse har snakket sammen og kommet fram til gode samarbeidsformer.
Da går det likar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook