Kosovo – mot ny krise?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kosovo, Serbias sydlige provins, har i åtte år vært styrt som et FN-protektorat etter at NATO intervenerte for å stanse Milosevic-regimets menneskerettighetsovergrep mot den hovedsakelig etnisk albanske befolkningen i 1999. I det internasjonale samfunnet er det bred enighet om at dette ikke er en holdbar situasjon. FN har det siste året derfor søkt å definere Kosovos framtidige status gjennom forhandlinger ledet av den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari. Hans forslag, som ble presentert til Sikkerhetsrådet tidligere i vår, la opp til såkalt «supervised independence». Dette innebærer at Serbia mister formell suverenitet over Kosovo, og at EU tar over mye av det ansvaret FN har hatt til nå for å sikre fortsatt demokratisering og beskyttelse av spesielt den serbiske minoriteten.

Mens planen ble godt mottatt av det kosovoalbanske lederskapet har den blitt forkastet av Serbia. Serbia tilbyr i stedet Kosovo maksimal autonomi, men ikke uavhengighet som kosovoalbanerne krever. Med henvisning til FN-pakten sier Serbia at intet land kan bli fratatt noe territorium mot sin vilje. Fra dette ståstedet har Serbia utvilsomt et godt argument.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer