BØR REVURDERE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør revurdere nytt lærerstipend. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BØR REVURDERE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør revurdere nytt lærerstipend. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Ny stipendordning:

Kostbar og unødvendig stipendordning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør droppe det nye lærerstipendet. 

Meninger

Forrige fredag rykket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut med en gladnyhet til vordende lærerstudenter: Etter avtale med KrF og Venstre skal regjeringen ettergi opptil halvparten av studielånet for studenter som fullfører en femårig lærerutdanning på normert tid. Du får enda mer penger hvis du etter utdanning tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark.

Umiddelbart virker det som klok taktikk og god politikk. Det vil klinge godt i valgkampen, regningen for tiltaket kommer ikke før i 2022, og Norge trenger flere (og bedre) lærerstudenter. Hvis samarbeidspartiene vinner valget og nasjonen får flere lærere, er det en ordning både politikerne, de nordligste fylkene, og norsk skole tjener på.

Det er imidlertid flere grunner til at tiltaket framstår som lite gjennomtenkt. Den nye ordningen blir gjeldende fra høsten 2017, og kommer med en høy prislapp. Kunnskapsdepartementet venter en årlig utgift på 134 millioner kroner.

Tiltakets mest åpenbare problem er at store deler av pengene ikke vil gå til nye studenter som søker seg til lærerutdanning, men til studenter som allerede og uansett ville blitt lærere. Hvis ordningen gjaldt fra 2012-kullet (som fullførte i 2016) på grunnskolelærerutdanning for 1–7 trinn, og 5–10 trinn, ville nesten 50 millioner kroner (av 134) gå til de som allerede fullfører på normert tid. Det før man regner inn lektorutdanningen.

Fordi det er umulig å bare premiere de som velger lærerutdanning over annen utdanning med, har tiltaket en grunnkostnad på over 50 millioner årlig. Og det før ordningen har overtalt en eneste ny eller bedre student til å søke seg til lærerutdanningen framfor noe annet.

Effekten av tiltaket er også tvilsom. En forskningsgjennomgang fra DAMVAD viser at et slikt incentiv lite trolig påvirker unge menneskers utdanningsvalg. Det at 19-åringer velger sin sti i livet basert på 50.000,- mindre i lån fem år fram i tid, virker ikke sannsynlig. Stipendordningen kan kanskje overtale noen, men til hvilken pris?

Det forskningen ikke sier så mye om, er mekanismene bak unge menneskers utdanningsvalg. Det gjør tiltaket enda verre: 134 millioner kroner er mye penger å bruke på en uprøvd ordning med usikre gevinster. Da gjenstår kvalitetsargumentet: Gulroten om mindre lån, skaffer bedre og mer motiverte studenter. Om det stemmer vet vi ikke før vi har brukt noen hundre millioner.

Hvis dyrt og nytteløst er konsekvensen på sikt, bør Røe Isaksen revurdere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook