Kostholdsråd

Stamcelleburgeren er spennende teknologi. Men vil du redde miljøet, må du spise opp grønnsakene dine.

MM, DET SMAKER SITRON: Josh Schonwald var en av de to frivillige som fikk smake prøverørsburgeren sist torsdag. Panelet var enige om at det smakte kjøttaktig, om enn litt mindre saftig. Foto: Toby Melville / Reuters / NTB Scanpix
MM, DET SMAKER SITRON: Josh Schonwald var en av de to frivillige som fikk smake prøverørsburgeren sist torsdag. Panelet var enige om at det smakte kjøttaktig, om enn litt mindre saftig. Foto: Toby Melville / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

I forbindelse med serveringen av verdens første prøverørsburger på mandag, lot Google-skaperen Sergey Brin seg intervjue, fjollete nok med Google-glassene på.

- Jeg er av den tro at hvis ingen synes ny teknologi er litt sci-fi, så er det ikke ambisiøst nok.

Brin har bladd opp 2,2 millionene kroner for å dyrke fram de to laboratorieburgerne. Hvorfor?

- Noen ganger dukker det opp ny teknologi som har muligheten til å endre måten vi ser verden på.

Stamcelleburgerens forsvarere har rett i at kjøttforbruket i verden er et enormt miljøproblem. Kjøttproduksjon står for 18 prosent av de globale utslippene - mer enn all verdens transport. Og pilene peker oppover. FN anslår at det globale kjøttforbruket vil øke med 73 prosent innen 2050, hovedsakelig på grunn av en voksende global middelklasse.

Her kommer månelandingen til Sergey Brin og den nederlandske «kjøttvev-ingeniøren» Mark Post inn i bildet. De påstår at celler fra én ku potensielt kan avle 175 millioner burgere i et laboratorium. Med dagens industrielle landbruk ville vi trengt 440 000 kuer for å få til det samme.

Forskjellen på denne månelandingen og, si, CO2-fangst på Mongstad, er at stamcelleburgeren er en realitet. Prototypen er der. Nå gjenstår bare de mange hindrene på veien til å gjøre kjøttet salgbart - blant annet en drastisk reduksjon i produksjonskostnadene og en raffinering av smaken.

Potensial skaper ingen revolusjon. Skal vi ha sjanser til å nå togradersmålet, må utslippskurven snus og kuttes med en fjerdedel innen 2020. Det beste vi kan håpe på for stamcellekjøttet innen den tid er at det vil supplere lavkvalitetskjøtt som kjøttdeig og pølser. Eventuelt at kjøttet blir gjort sunnere, og markedsført som et luksusprodukt for Paris Hilton og Susanne Kaluzas matpakker. Eller at vegetarianerne omfavner in vitro-kjøttet som en dyrevennlig erstatning. I alle tilfeller vil miljøgevinsten være liten.

Likevel angriper ikke salgsretorikken rundt stamcelleburgeren kjøttindustrien, men vegetarianerne.The Guardian fant en biologisk antropolog som mener mennesker har en uhelbredelig kjøttappetitt fordi det næringsrike kjøttet hjalp oss med å vinne det evolusjonære kappløpet. Sergey Brin sa han ikke tror noe særlig på at vi kan vende oss til å spise mer grønnsaker. Les: det hadde blitt en skikkelig døll science fiction-roman.

Det er en ønskedrøm å tro at det noensinne vil bli mer miljøvennlig å erstatte biff med stamcelleburger enn å kutte i kjøttforbruket. Et kjøttforbruk som er historisk høyt i Norge - der gjennomsnittsnordmannen spiser 78 kilo kjøtt årlig nå, spiste hen 37 kilo i 1959.

De fleste av oss, med et mulig unntak av de mest dystopiske sci-fi-forfatterne, drømmer om en høyteknologisk framtid hvor alle verdens klimaproblemer er løst. Men drømmen kan ikke trumfe det akutte behovet for politisk handling.

Jeg vet. Det er tung kost å fordøye.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.