Kostymekomedie

«Kick-Ass 2» byr på mye gladvold, men mindre av det som var friskt i den første filmen.

FILM: For meg var «Kick-Ass» (2010) god underholdning av to grunner. Den første var selvfølgelig Hit-Girl. Den andre var komikken som oppsto hver gang Dave «Kick-Ass» Lizewski fikk virkeligheten i fleisen og måtte revurdere sine superheltdrømmer. Filmen fant en fin balanse mellom superheltfantasier og det kleine tenåringslivet som disse fantasiene springer ut av. Som Dave uttrykte det: My only superpower was being invisible to girls.

Utfordringen i to-ern er at Chloë Grace Moretz er blitt eldre og at Dave Lizewski (Aaron Taylor-Johnson) henger mindre med de syrlige nerdevennene sine. Moretz' Hit-Girl var en rampete nyvinning i en sjanger som riktignok hadde fått en rappkjeftet entertainer i Iron Man, men en bannende 11-åring som likviderer skurker i hopetall med sine kampsportferdigheter? Det var både sjokkerende og grusomt underholdende.

Gode ansatser
Nå har Mindy (Hit-Girl) begynt på high school og Dave har lagt den grønne våtdrakta i skuffen. Hvordan drar man da i gang historien igjen? Jo, Dave kjeder seg, han ber om opplæring av Hit-Girl og sammen gir de sitt bidrag til kriminalitetsbekjempelsen. Det høres ut som uoriginalt oppkok, men den første halvtimen inneholder flere gode ansatser man kunne gjort mer ut av, som Mindys forsøk på å bli en av de kule jentene på skolen.

I stedet kommer Red Mist tilbake og spiser opp kulissene, som det heter. Christopher Mintz-Plasses overspill var morsomt i den første filmen, men nå får han for mye plass. Han kaller seg The Motherfucker og omgir seg med en gjeng superskurker i lateks. Det blir etter hvert for mange kostymer på begge sider og for langt mellom de gode øyeblikkene.

Ultravold
Hva så med kontroversen rundt filmens ultravold? Jim Carrey (god i en mindre rolle) har som kjent nektet å markedsføre filmen, fordi han har fått et nytt syn på filmvold etter Newtown-massakren. Regissør Jeff Wadlow kunne gjerne spart noe på voldseffektene og det er på sin plass at filmen har fått 15-årsgrense, men den er samtidig mer redelig enn andre superheltfilmer og deres blodløse massakrer. Den verste synden i «Kick-Ass 2» er ikke at man gjør volden eksplisitt (som forventet), men at filmen forteller en mindre engasjerende historie enn sist.