I NORGE: Nobelprisvinneren J.M. Coetzee er ankommet Lillehammer. Men hvordan skal han tiltales? Foto: Tiziana FABI / AFP / NTB Scanpix
I NORGE: Nobelprisvinneren J.M. Coetzee er ankommet Lillehammer. Men hvordan skal han tiltales? Foto: Tiziana FABI / AFP / NTB ScanpixVis mer

Køtsi, kåtsia, kotse, kuutsi!

Fredrik Wandrup gir oss fasit for uttalen av navnet J.M. Coetzee.

LILLEHAMMER-NOTATER: «Litteratur er en grunnleggende side ved rettsvesenet,» forklarte professor Arild Linneberg på et seminar i går, som bar tittelen «Fortellinger fra rettssalen». Linneberg er leder for noe som heter Senter for Humanistiske Rettsstudier i Bergen, som har utgitt en bok kalt «Justismordets retorikk». Sammen med filosofen Eivind Kolflaath, som er aktuell med boka «Bevisbedømmelse i praksis» snakket de om hvordan en rettssak alltid rommer fortellinger, ofte motstridende, fra aktor, forsvarer, tiltalte og vitner. Men hvordan vurderes disse fortellingen? Og når skjærer det seg, slik at retten risikerer å ende med feil vurdering av skyldspørsmålet?

Linneberg minnet om at et justismord også kan brukes til å rett og slett å utføre et mord. Han trakk fram den fiktive figuren Ridder Blåskjegg, som sørger for at sju koner ble henrettet for forbrytelser de ikke var skyldige i. Dessuten den autentiske figuren Henrik VIII, som gjorde det samme med sine seks koner. Han siterte i sakens anledning Johan B. Hjort, som i boka «Injurier» slår fast at «retten kan sannelig brukes til litt av hvert».

Eivind Kolflaath har vært flue på veggen når retten har drøftet straffesaker og snakket om problemene med å få de forskjellige historiene som dukker opp i en rettssak, til å henge på greip, altså få dem til å stemme logisk og kronologisk. Linneberg minnet om at en dom ikke kan falle før retten har gjort seg opp en mening og svart på spørsmålet: Hvem gjorde hva hvordan og hvorfor? Og hvordan et justismord bygger på en feil fortolkning av disse spørsmålene. På vei til Lillehammer hadde han funnet ut at han ville kalle tomrommet mellom to motstridende fortellinger for «Dødens dal». Ordstyrer, dommer, advokat (og kriminalforfatter) Vibecke Groth forsøkte å få de to ekspertene ut på glattisen og kommentere Vågå-saken, der dom faller i dag. Det lyktes hun ikke med. Men at den er som sydd til gårsdagens tema, motstridende fortellinger, er det vanskelige å komme utenom.

Kjært barn har mange navn. Mange går nå omkring i Lillehammer og øver seg på å uttale navnet til Nobelprisvinneren John Maxwell Coetzee. John går greit, Maxwell også, dessuten foretrekker han åpenbart J.M., som burde være enkelt. Men etternavnet? Vi høre køtsi, kåtsia, og kotse, men det er sannelig ikke enkelt. Lydskriften på wikipedia har både registrert kut'si og kuut-SEE. Ifølge en presisering fra BBC fra i fjor skal u'en uttales kuut, mens de to ee'ene kan uttales enten med en liten ettersleng, «SEE-uh», eller uten denne slengen, bare «SEE». Det er visstnok forfatterens foretrukne variant. Derfor; velkommen Mr. kuutsi, uten mer vrøvl.