Kraft & ynde

Stemningsmettet solodebut.

The Core Kraftige dokumentasjoner fra Polen.

Sonny Rollins Starten på noe stort?

Erlend Skomsvoll Terning4 «52:29» (cd + dvd) (Grappa/Musikkoperatørene) Originalt, ujevnt og litt uimotståelig.

CD: Når Steinar Raknes (33) omsider cd-debuterer som leder med «Tangos, ballads & more», eksponerer han en mykere side av sitt musikalske jeg enn den til tider nesten aggressivt hardsvingende kontrabassisten som har gitt puls og palett til flere sentrale norske jazzband de siste 10 – 12 åra. Som tittelen – og ikke minst «takk til»-lista forteller, får Raknes’ argentinske hjerte banke høyest denne gang, i et lykkelig originalt klangbilde malt av de alltid imponerende melodiførerne John Pål Inderberg (barytonsaksofon) og Ola Kvernberg (fiolin) samt en annen stillferdig virtuos fra det samme trondheimske miløjet, trommeslager Håkon Mjåset Johansen. Raknes har skrevet de fleste tidløst-klingende melodiene, men koster også på seg noen importerte perler, som en vakker soloversjon av Joni Mitchells «All I Want» på dette romantiske og stemningsmettede albumet.

SAMME Raknes er sterkt involvert når The Core utgir «Golonka Love», opptak fra tre klubbjobber i Polen i 2007 og 08. På de to 07-jobbene er Ketil Møster fortsatt kvartettens saksofonist, men erstattes av Jørgen Mathisen på den siste. Pianist Erlend Slettevold, kontrabassist Raknes og trommeslager Espen Aalberg er med hele veien, og repertoaret er overveiende kjent fra studioalbumene «Vision», «Blue Sky» og «Office Essentials». The Core tar som vanlig ikke gisler i sitt ekspressive hardkjør, og publikumsresponsen viser at polakkene bokstavelig talt er begeistret med på notene som strømmer forbi i strie stryk.

PÅ SITT eget plateselskap kommer Sonny Rollins (78) med noe som virker å være den første plata i en serie bestående av tidligere uutgitte musikalske høydepunkter fra et langt turnéliv. «Road Shows, Vol 1» byr på saksofonlegenden i sju opptak anno 1980 (2), 1986, 2000, 2006 og 2007 (2), og selv om den 77-årige Rollins – «Some Enchanted Evening» i Carnegie Hall på trio med Christian McBride og Roy Haynes – rent saksofonatletisk ikke er like overveldende som 55-åringen som dyp-pløyer «Best Wishes» med egen sekstett i Tokyo, har hver eneste låt på denne plata sine øyeblikk – også når bandet og lydkvaliteten ikke er helt pr. kasse.

NYLIG avsluttet Erlend Skomsvoll (38) en rikskonsertturné med bestillingsverket «Min verden», der pianisten/arrangøren/komponisten også dobler på tuba, trompet, looper og perkusjon sammen med Ola Kvernberg (fiolin m.m.), Ole Morten Vågan (el. og ak. bass m.m.) og Børge Fjordheim (trommer m.m.). Nå er musikken ute på cd’en «52:29», sammen med en dvd der animasjonskunstnere har illustrert fem låter.

Skomsvolls frodige kreativitet, som tidligere har vært sterkt delaktig i å gi bl.a. Come Shine og Trondheim Jazzorkester kjempeløft, har denne gang avstedkommet et dusin originale melodier og noen småpussige taletekster som formidles med og uten bruk av effekter. Forundring, ironi og mild resignasjon over tilværelsens store og små absurditeter er blant de stemningene som kan fornemmes i denne ofte teatrale «Skomsvoll-forestillingen», som for all sin ujevnhet og tidvise rop etter en nådeløs regissør bæres oppe av en vilje og originalitet som innimellom feier alle kritiske motforestillinger til side.