Kraft-verk

Det er ikke såååå «fun to compute» lenger.

Kraftwerk avsluttet Roskildefestivalen 2013 på Orange scene. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.
Kraftwerk avsluttet Roskildefestivalen 2013 på Orange scene. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.Vis mer

KONSERT: For å slå det fast med en gang: Det var ikke Kraftwerk som sto for søndagens avslutningskonsert på Roskildefestivalen. Det var forvalteren av et av verdens kuleste dødsbo, Ralf Hütter.

For Kraftwerk lever ikke lenger, i alle fall ikke i liveversjon. Av besetningen som har vært med på å definere hvordan elektronisk musikk høres ut i dag, er det bare den 66 år gamle banddiktatoren Hütter igjen - etter at bandets andre grunnlegger Florian Schneider slo av motoren i 2008.

Andre kraftkarer som har spilt en viktig rolle for liveutrykket, Karl Bartos og Wolfgang Flür, har vært ute av bandet i over 20 år.

Tysk presisjon Mens roskildepublikummet måtte vente i en halvtime før Rihanna dukket opp på scenen kvelden før, begynte Kraftwerk, selvfølgelig, på slaget ti. Ikke ett minutt før, ikke ett minutt etter.

Trygt plassert på hvert sitt podie, opphøyd fra de vanlige dødelige, dukket det opp fire menn med grått hår, for å framføre høydepunkter fra en katalog som, når man skal være litt tabloide, blir likestilt med The Beatles' i form av musikkhistorisk viktighet.

Det er kanskje nærliggende å tro, med Kraftwerks maskinelle tilnærming, at låtene skulle føles som direkte avspillinger fra de ikonopphøyde albumene deres. Det gjorde de ikke. Men i dette tilfellet, merkelig nok, skulle man nesten ønske det. En låt som «Computer World» bevegde seg inn i ei improvisasjonståke som til tider ikke hørtes ut som låta den er meninga å høres ut som, mens bassen på Radioactivity føltes som ei atombombe. Alle nyanser ble dessverre til tider sprengt bort.

Skremte stekerne Den lille gjengen med stekekids som da ble lokket til området av bassbonanzaen, forsvant like fort igjen da de oppdaget at Kraftwerk heldigvis ikke bryr seg om å legge inn noen beatdropper i technoen sin.

Utenom den tidvise basstorpederingen av sitt i utgangspunktet minimale lydbilde, var lyden helt fantastisk. Det er sjelden man får oppleve en så skarp og klar lyd på en konsert i friluft med 40 000 tilskuere. 

Sådan var «Autobahn», i sin fulle prakt, og «Trans Europe Express» to desiderte høydepunkter. Gledelig var det også at man fikk servert hele «Man-Machine»-albumet, inkludert «Spacelab» og «Metropolis», i disse Edward Snowden-tider.

Technoens Axl Rose Uansett hvor lite smakfullt man synes det er at den tyske technoens Axl Rose legger ut på kronerullingturne aleine, så har han fått med seg en fyr, Falk Grieffenhagen, som vet å lage en innbydende visuell innpakning. Den var helt wunderbar - spesielt svarthvittfilmen som rullet under «Tour de France» - selv om den dustete 3D-effekten, som lurte hele publikum til å ha på seg hvite papirbriller, bare fungerte optimalt for de som hadde plassert seg helt fremst i mengden.

Men hvem som står på scenen er i nyere Kraftwerk-tradisjon ganske så underordnet. Bandet er en strømlinjeformet maskin, en enhet uten individualister. Jo mer mekanisk, jo bedre. Ingen spontanitet, alt er hundre prosent kjølig kalkulert. Fra sin opphøyde plass på Orange Scene fikk man bare høre et og annet vocoderutbrudd signert Ralf Hütter. Det er ikke «fun to compute» lenger.

Bedre originalversjoner Det har imidlertid ikke alltid vært sånn. Det var en gang, blant annet under «Computer World»-turneen på begynnelsen av 80-tallet, hvor de faktisk bevegde seg på scenen. De så på hverandre og hadde en liten tøddel av kjemi overhodet. Det var fantes et hjerte inni robotene.

Men når denne konserten ikke helt levde opp til forventningene, er det selvfølgelig at låtene altfor sjelden funka i sin nyinnspilte liveversjon som er hovedankepunktet. Originalversjonene, på plate, er milevis bedre. Mulig vi får se noen andre varianter på Øyafestivalen i august.

For Ralf Hütter har nok ikke tenkt å gi seg med det første. Nylig begynte han sågar å snakke om å gi ut enda ei Kraftwerk-plate. Når motoren først har fått opp turtallet, og maskinen er i bevegelse, er det vanskelig å stoppe.