GEOMETRI: Sirkelen var blant Geir Grungs favorittformer. Folk i Nesflaten kaller kontrollbygget i Røldal-Suldal vannkraftanlegg for «ufoen». Foto: Terje S. Knudsen, Hydro
GEOMETRI: Sirkelen var blant Geir Grungs favorittformer. Folk i Nesflaten kaller kontrollbygget i Røldal-Suldal vannkraftanlegg for «ufoen». Foto: Terje S. Knudsen, HydroVis mer

Kraftens arkitektur

Det var en gang at ordet «industri» var synonymt med «optimisme». Det var da Røldal-Suldal vannkraftanlegg ble bygd.

NORSK ARKITEKTUR: Grung og Greves kraftlandsby er på alle mulige måter en kraftdemonstrasjon.

Formene er ekspressive, dimensjonene er store.

Sju kraftstasjoner er del av anlegget, som strekker seg over to kommuner i to fylker, Odda i Hordaland og Suldal i Rogaland. Geir Grung og Georg Greve tegnet byggefelt, turbinhaller, vannmagasin, kontrollrom og kontorer.

1960-TALLET VAR en gullalder i norsk kraftutbygging.

- Røldal-Suldal er interessant av flere grunner. Det representerer en periode i norsk historie der vannkraftutbyggingen var en dominerende aktivitet. Nesten alle våre anlegg ble bygget før 1980, sier Erling Dokk Holm fra Markedshøyskolen og Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo og medlem av Dagbladets arkitekturjury.

Han fortsetter:

DRISTIGE LINJER: Geir Grungs 60-tallsarkitektur kan fortsatt oppleves som futuristisk i 2011. Foto: Terje S. Knudsen, Hydro
DRISTIGE LINJER: Geir Grungs 60-tallsarkitektur kan fortsatt oppleves som futuristisk i 2011. Foto: Terje S. Knudsen, Hydro Vis mer

- Som arkitektur, landskapsarkitektur og stedsutvikling representerer det en form for distinkt brutalisme der avanserte betongkonstruksjoner er selve premisset. Geir Grung og Georg Greve har tatt betongens egenskaper på alvor og skapt et nesten futuristisk uttrykk.

- Kraftverk er sjelden en oppgave der fantasisk arkitektur er i fokus, og dette prosjektet er forbilde når det gjelder arkitektonisk kvalitet og ambisjon i denne kategorien. Ofte er det i kulturbygg og sakrale bygg det blir lagt inn en ambisjon om være et signalbygg eller fortelle offentligheten hvem vi ønsker å være. Derfor er Røldal-Suldal vannkraftanlegg viktig, sier jurymedlem Tommie Wilhelmsen fra Arkitekt Tommie Wilhelmsen.

BRUKEN AV BETONG gir Røldal-Suldal-anlegget kraft og styrke.

- Geir Grungs arbeid med nye formspråk innen byggeteknikk og da spesielt innen betongelementer kommer tydelig fram i dette prosjektet. Det er et skulpturelt og strukturert anlegg med robuste materialer, sier Hanne Bauck i Arkitektgruppen Lille Frøen og Dagbladets arkitekturjury.

- Anlegget har en optimistisk vilje til form, som blir ekstra kraftig med den rå betongbruken, sier Wilhelmsen.

Han forklarer:

BUER: Vannmagasinene er formet som buer eller halvsirkler. Foto: Helge Hansen, Hydro
BUER: Vannmagasinene er formet som buer eller halvsirkler. Foto: Helge Hansen, Hydro Vis mer

- Kanskje nettopp fordi dette er et kraftverk har man våget å slippe formgivingen og villskapen løs. Byggene fremstår på ingen måte som perfekte, og det er det noe sympatisk med. De fleste andre bygg på denne listen har en unik grad av finish og detaljering. I Grungs kraftstasjon er det først og fremst kraft og de store linjene som har kvaliteten, nesten på bekostning av detaljene.

SELV MENTE GEIR GRUNG at hans arbeid var underordnet ingeniørenes, og han var opptatt av at anlegget skulle være praktisk.

«Arkitektens rolle i planleggingen og utformingen av et kraftanlegg kan sammenlignes med den minste bonden i sjakkspillet», skrev han i 1970.

Geir Grung var sønn av arkitekten Leif Grung, som blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauw-gården i Bergen. Tommie Wilhelmsen mener det går linjer fra far til sønn.

- Den graden av organiske funkislinjer man ser i Kalmarhuset har Geir Grung forsøkt å strekke enda lengre i Røldal-Suldal kraftverk. Kraftverket har mer villskap enn senior Grungs lett organiske, men mer disiplinerte funkisbygg, sier Wilhelmsen.

EN DEL AV ANLEGGET - den gamle matsalen - er nå omgjort til hotell.

NYTT HOTELL: Den gamle messa er nå ombygd til hotell. Energihotellet har utsikt gjennom store glassvinduer. Og tror du at du har sett møblene i «Mad Men», tar du ikke feil. Foto: Gunhild Moe
NYTT HOTELL: Den gamle messa er nå ombygd til hotell. Energihotellet har utsikt gjennom store glassvinduer. Og tror du at du har sett møblene i «Mad Men», tar du ikke feil. Foto: Gunhild Moe Vis mer

- Det nye hotellet, Energihotellet, er fint tenkt og godt utført, og gjør at flere får øynene opp for skjønnheten og den interessante historien bak kombinasjonen av betong og bærekraftige energiløsninger, sier Erling Dokk Holm.

- Det er interessant at et såpass unikt bygg ikke er total fredet, men at det lever videre og får et nytt lag med arkitektur. Tradisjonelt blir norske mesterverk ofte total fredet, og alt skal tilbakeføres. Det må anses som en kvalitet med bygget at det tåler en ominnredning, sier Tommie Wilhelmsen.

Han mener endringene er velgjorte.

- Tilnærmingen er gjort i en blanding av sterke fargegrep, oppfinnsomhet og følsomhet. Helen & Hard har gjort en god jobb her.