KRITIKK: POD svarer på kritikken i Dagbladet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
KRITIKK: POD svarer på kritikken i Dagbladet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer

Kraftige påstander

Denne uken har Dagbladet kommet med flere artikler om ledelsen i norsk politi. Ved hjelp av anonyme kilder, lettvint omgang med fakta og kraftige påstander tegnes det et bilde som må korrigeres.

Meninger

Norsk politi er i endring. Nærpolitireformen er den mest omfattende og gjennomgripende reformen i politiets historie. Arbeidet som nå gjøres lokalt og sentralt er i tråd med de politiske føringene i Nærpolitireformen som er vedtatt av et bredt flertall på Stortinget. Vi er godt i gang med å videreutvikle norsk politi til beste for publikum og våre medarbeidere. I løpet av det neste halvåret skal politidistriktene, etter dialog med kommunene, legge frem forslag til lokal tjenestestedsstruktur. Det vil bidra til et politi som er bedre organisert for å levere likere polititjenester landet rundt.

Selv om mange ønsker reformen velkommen, er det selvsagt slik at en slik reform også er krevende for noen. Reformen endrer på etablerte maktstrukturer og tradisjonelle måter både å tenke på og jobbe på. Det fører til motstand blant de som ønsker at politiet skal bli som det er, gå i en annen retning, eller som utfordres av nye tankesett. Manglende innsikt i reformarbeidet kan også skape usikkerhet, motstand og skepsis.

På mandag kunne vi lese professor Stig Johannessens påstander og personkarakteristikker av ledelsen i politiet. Johannessen hevder blant annet at jeg fikk bestemme premissene for politireformen. Politianalysen gikk grundig inn i styring og ledelse av politiet, ressursdisponering og organisering. Det var et bredt sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg som enstemmig kom med forslag til en rekke forbedringsområder. Mye av dette er videreført i Nærpolitireformen, men mye er også lagt til gjennom Stortingets behandling av reformen. Dette har styrket grunnlaget og lagt en ambisiøs plan for norsk politi som mange med meg har ventet på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Johannessen beskriver enkelte i politiets øverste ledelse på en karikert og følelsesladet måte. Han skriver blant annet; «Den nye ledereliten og dens våpendragere kommer fra advokatfirma, konsulentselskaper og har executive-lett-master fra BI. Karrierejegerne driver strategisk styring og corporate governance. De ler på en spesiell måte, beveger seg i dressene sine med en spesiell selvsikkerhet. De snakker om rapporter og resultater. Men de vet ingenting. De mangler profesjonelle og demokratiske verdier. Bak den polerte fasaden er det mørkt».

Det er overraskende at en forsker velger å komme med så bastante påstander. Å påstå at andre ikke «vet noen ting» hører man sjeldent fra forskerhold. Sterke personkarakteristikker av mennesker man ikke har møtt er også uvanlig. Politidirektoratets ledelse er satt sammen av mennesker med lang erfaring fra politiet, fra offentlig og privat sektor.

Mine kolleger har solid kunnskap og erfaring som er avgjørende for den jobben som nå gjøres for å videreutvikle politiet.

På tirsdag intervjuer Dagbladet det de kaller for «politiredaktør Ole Martin Mortvedt». Han er redaktør for fagforeningsbladet til arbeidstakerorganisasjonen Politiets Fellesforbund.

Mortvedt kommer blant annet med påstander om enkeltpersoner som er «definert ut». Det er bare plass til 12 politimestre da vi gikk fra 27 til 12 distrikt. Da var det 15 gode ledere som ikke fikk fortsette i rollen som politimester. Mange nye ledere skal nå ansettes i nye viktige roller i de nye distriktene, og det er mange muligheter for de som vil være med å utvikle politiet i årene fremover. Ingen er definert ut.

Onsdag kunne vi lese at PF-lederen opplever at «Det går for fort». I utviklingen av politiet er det forskjellige meninger om retning og fart på reformarbeidet. Noen synes det går for fort, mange synes det går for sakte og er utålmodige. Mange har ventet lenge på avklaringer og hvordan fremtidens politi vil se ut. Å stå lenge i endring og usikkerhet er krevende for den enkelte og for etaten. Meninger om fart og rekkefølge i reformarbeidet kommer til uttrykk i gode diskusjoner i møter i politidistriktene, med lokale prosjektledere og på sentrale møter mellom fagforeningen og politiledelsen, og i debatt i interne og eksterne fora. Vi skal fortsette å avpasse farten etter forholdene, men vi kan ikke stoppe opp.

Dagbladet gjør til sist et poeng av at det er lovet personer anonymitet for å få kilder til å uttale seg kritisk. At noen ikke er fornøyd med det vi gjør eller måten vi gjør det på i et så stort reformarbeid, er forståelig og ventet. Om de velger si fra anonymt gjør det vanskeligere å forholde seg til. Jeg vil ikke ha et politi der folk ikke gir uttrykk for sine meninger. Det er heller ikke mitt inntrykk av at vi har et slikt politi. Gjennom en rekke møter med ledelse, tillitsvalgte, vernetjeneste og mange medarbeidere landet rundt de siste årene har jeg truffet mange med meningers mot.

Meningsbrytninger er bra for utviklingen av etaten. Dette har gitt oss god innsikt i forskjellige oppfatninger og syn blant våre medarbeidere. Nytt intranett legger til rette for meningsutvekslinger, blogger og informasjon om alt som nå skjer i politiet.

Saklig kritikk tar jeg gjerne i mot, det hilses velkommen og kan bringe oss videre. Sterke personkarakteristikker av mennesker man ikke kjenner er ikke så fruktbart. Kunnskap om det vi gjør og hvordan vi gjør det er et bedre utgangspunkt for kritikk og innspill.

Jeg gjentar derfor invitasjonen til så vel Dagbladet som Johannessen om å møte politiets ledelse. Det vil trolig være lærerikt for oss alle!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook