Kraftinnsats for genforskningen

«Dette handler om intet mindre enn forskning som uten tvil vil bli en av de viktigste motorene i fremtidens næringsliv.»

Nylig ble det meldt at det menneskelige arvestoffet er kartlagt. Dette åpner for enorme muligheter til å forebygge lidelser og gi mennesker et verdig liv, og vil bli en av de viktige forutsetningene for fortsatt å være ledende innen havbruksnæringen. Men denne kunnskapen kan også føre til misbruk.

Det legges nå opp til en ny stor nasjonal satsing på et internasjonalt forskningsområde som kalles funksjonell genomforskning , der kartleggingen av arvestoffet skal anvendes. Et samlet Forsknings-Norge er blitt enige om en løsning på hvordan denne forskningen skal gripes an.

Kunnskapene om gener og deres produkter innvirker på et bredt felt av forskningsområder. Det gjelder ikke bare innen medisin, men også miljø og marin biologi med store muligheter for fremtidens næringsliv. Denne forskningen vil gi radikalt ny innsikt i hvordan biologiske prosesser fungerer. Den vil for eksempel gjøre det mulig å øke matvareproduksjonen både i havbruk og landbruk.

Internasjonalt satses det enorme summer på denne forskningen. Sverige vil tilføre 1,2 milliarder kroner ekstra til genomforskning de kommende fem år. Irland satser fem milliarder, og USA har bevilget hele 500 milliarder til opprustningen innen dette feltet. Det er laget en nasjonal plan for funksjonell genomforskning under betegnelsen FUGE. Der er det foreslått at Norge bør satse minst 300 millioner kroner årlig i fem til ti år.

Forsknings-Norge har samlet seg til en koordinert kraftinnsats, basert på innspill fra forskerne selv. Det er for øvrig bemerkelsesverdig at så mange institusjoner og forskere på rekordtid er blitt enige om en nasjonal løsning som innebærer samarbeid og ansvarsfordeling for kompetanseoppbygging.

Ansvaret er fordelt mellom fire regioner. I Oslo har Universitetet i Oslo inngått samarbeidsavtale med Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole. Også andre relevante forskningsmiljøer i Østlands-regionen vil bli trukket inn. Universitetet i Bergen har nært samarbeid med Sars internasjonale senter og Havforskningsinstituttet. Det skal knyttes samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv i Bergen og Stavanger som til sammen vil utgjøre et «Biosentrum vest». I Tromsø er det etablert en samarbeidsgruppe mellom representanter for universitetet og marine forskningsmiljøer. Universitetet i Trondheim (NTNU) har utarbeidet en egen strategiplan i samarbeid med relevante aktører, inklusive SINTEF Unimed, innen funksjonell genomforskning. I alle miljøer spiller bioinformatikk sentrale roller.

FUGE skal utnytte nasjonale fortrinn. Norge står i en særstilling internasjonalt for å utføre forskning basert på helseundersøkelser. Sammen med store befolkningsstudier og analyse av biobanker vil vi kunne fremskaffe viktig informasjon om sammenhengen mellom arv og miljø i relasjon til helse og sykdom. Norge kan også hevde seg internasjonalt i forskningen på marine organismer som modeller for annet liv. Undersøkelsen av disse modellene kan utvikle ny kunnskap om gener og proteiner for utvikling, vekst og helse hos både mennesker, dyr og planter. Norge har allerede et forsprang i forskningen på oppdrettslaks, og kunnskapene om laksens arvestoffer vil ha stor betydning for videreutvikling av havbruk.

Det er verd å merke seg at FUGE legger opp til en målrettet oppbygging av de tematiske satsingsområdene i Forskningsmeldingen: langsiktig grunnleggende forskning, marin forskning, medisinsk og helsefaglig forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og miljøforskning. Det er to hovedmål med anvendelsen av kunnskapen fra FUGE. Planen skal bidra til at norsk helsetjeneste blir i stand til å ta i bruk den nye kunnskapen og de nye medisinske tilbudene som moderne bioteknologi frembringer. Norske helsetjenester skal måle seg med det beste som finnes andre steder i verden. Videre skal FUGE få fram det forskningsgrunnlaget som trengs for å videreutvikle havbruksnæringen og utnytte marine ressurser så godt som mulig.

For å kunne få dette til, vil det bli etablert et styringssystem som skal fordele 300 millioner kroner årlig til å fremme kompetanse i funksjonell genomforskning. Og disse forskningsmiljøene vil trenge en infrastruktur i form av kostbart utstyr og personell som skal til for å drive dette. Det er også nødvendig å rekruttere og utdanne forskere. De internasjonale ekspertene som nylig har evaluert all biofaglig forskning i Norge, konkluderte med at norsk biologisk forskning generelt ligger under internasjonal standard. Men en rekke enkeltforskere og forskningsgrupper kan imidlertid måle seg med de beste i verden. Derfor er det atskillig å bygge på i anstrengelsene for å ruste opp våre miljøer. De internasjonale ekspertene var mest overrasket over det lave volumet på norsk grunnforskning generelt, og på biofaglig forskning spesielt. Vi må stimulere til nettverkssamarbeid slik at gode utenlandske forskere kan delta i forskningen i norske laboratorier, og norske forskere må reise til utlandet for å lære i de ypperste miljøene.

Dette er et område av forskningen som går inn i kjernen av livsprosessene. Naturlig nok vil både forskerne, opinionen og politikerne stille nærgående spørsmål om de etiske problemstillinger ved denne forskningen. Og nettopp av den grunn er det vesentlig at etikken blir en integrert del av forskningsprosessen. Genteknologien må brukes med fornuft.

Den største risikoen ved genteknologi er knyttet til forskning og manipulering av gener som forandrer arvestoffet for kommende generasjoner. Det er bred enighet om at det bør være et absolutt forbud mot forskning som forandrer arvestoffet for kommende generasjoner mennesker, det vil si forskning eller inngrep som kan forårsake genforandringer i sædceller, eggceller og befruktede egg som skal videreføres til levende individer.

En av de største etiske utfordringene er å finne en riktig balanse mellom den risikoen man tar for ukjente effekter og den nytteverdien man vil få ved å ta i bruk nye anvendelser av genteknologien. På dette området vil denne forskningen sprenge grenser, og det er derfor av avgjørende betydning at vi har nødvendig kunnskap og at etikken er med i prosessen slik at vi i en tidlig fase kan foreta viktige valg.

Planen er både forskningsmessig og organisatorisk ambisiøs. Økonomisk er den forholdsvis beskjeden i internasjonal målestokk. Dette handler om intet mindre enn forskning som uten tvil vil bli en av de viktigste motorene i fremtidens næringsliv. Bioteknologi er i ferd med å få anvendelse på områder som man bare for noen få år siden ikke ville tro at denne teknologien kunne brukes til. Den marine sektoren som har vært raskt voksende i Norge de senere år, vil kreve at vi sitter med den kunnskapen som ligger helt i forskningsfronten for at vi fortsatt skal kunne hevde oss videre i den internasjonale konkurransen i denne næringen.

Den funksjonelle genomforskning er så sentral at innsatsen er en betingelse for at universitetene og næringslivet skal kunne utvikle den kompetansen som trengs for å møte morgendagens utfordringer på et bredt vitenskapelig felt.

Det er derfor helt avgjørende at de bevilgende myndigheter er visjonære og dristige nok til å ta store grep nå. De signalene statsminister Jens Stoltenberg ga ved overrekkelsen av FUGE, var gode. Men vi har hørt godord før. Nå gjelder det å gjøre noe. Forskerne har vist et initiativ, og at de kan samarbeide. Myndighetene må bevilge nødvendige ressurser. Vi skal jo ifølge både Storting og Regjering opp på et OECD-gjennomsnitt i vår forskningsinnsats. Det vil lønne seg i det lange løp.

Kaare R. Norum, rektor ved Universitetet i Oslo

Emil Spjøtvoll, rektor ved Universitetet i Trondheim

Kirsti Koch Christensen, rektor ved Universitetet i Bergen

Tove Bull, rektor ved Universitetet i Tromsø

Christian Hambro, administrerende direktør i Norges forskningsråd