Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kraftkar

Topp powerpop, backet av Yo La Tengo.

Les alle musikkanmeldelsene

CD: Når kulthelten, for ikke å si kultheltenes kulthelt Chris Stamey - mest «kjent» fra The dB\'s - her backes av Hoboken, New Jerseys deilige, lille indietrio Yo La Tengo, kunne man tenkt at resultatet ville ende opp for de spesielt interesserte. Slik som da YLT for noen år siden laget en passe eksentrisk plate sammen med snålingen Jad Fair. Chris Stamey, derimot, er mer strukturert og kan sin powerpop på fingrene.

Television-cover

Han vet også å finne fram til korrekt Byrds-lyd på gitaren når det trengs (han har en lang produsent og tekniker-CV også), og han skriver ofte lettfattelig, iørefallende, ukomplisert og, ja, klassisk popmusikk med røtter i 60-tallet. Yo La Tengos rolle i det hele er derfor å stå for kompetent backing i de reinskårne popøyeblikkene, og ellers prøve å lure Stamey ut på tur i støyrock- og psykedelialand der det passer seg. Slik kan denne Chris Stamey-platen fint arkiveres sammen med likesinnede artister som The Go-Betweens, Matthew Sweet og Steve Wynn. Apropos førstnevnte, så låter Stameys versjon av Televisions «Venus» som en krysning av den australske gruppa og Yo La Tengo anno coverskiva «Fakebook». Usedvanlig fint, med andre ord.

Renser ørene

Plata inneholder dessuten flotte koringer fra Caitlin Cary (fra Whiskeytown) og er blitt til under overoppsyn av dB\'s-bassist Gene Holder og tidligere R.E.M.-relaterte folk som Jefferson Holt og Mitch Easter. Den åpner med en serie coverlåter (Yardbirds, Cream, Les McCann (!) og «Plainest Thing» fra Tift Merritts gromme «Tambourine» fra i fjor), før Stamey kjører låtskriverløpet selv.

Et soleklart høydepunkt er den første av to nyinnspillinger av en gammel Stamey-låt, «The Summer Sun» («Summer Sun» var kuriøst nok tittelen på forrige Yo La Tengo-skive også): Ringlende, ranglende, lett twangy powerpop av aller ypperste merke. På slutten får vi også Stamey og Yo La Tengos valglåt «V.O.T.E. PSA» fra sist høst, da dette albumet ble sluppet i begrenset opplag i en litt annen utgave. Men altså: «A Question Of Time» er en langt mindre ekskluderende plate enn utgangspunktet skulle tilsi, og en topp plate å rense ørene med etter å ha sett på «Idol». Chris Stamey bør få komme til Oslo.

POP-CHRIS: Chris Stamey jobbet med kultheltstatusen allerede på slutten av 70-tallet i The dB\'s. Nå backes kraftpopperen av Yo La Tengo.