Kraftsentrum uten like

Brahms-spill av det helt sjeldne slaget.

Risør kirke Risør kammermusikkfest

KONSERT: Leif Ove Andsnes’ framføring av Brahms’ Klaverkvintett i Risør kirke i går kveld, sammen med Miró-kvartetten, var av det slaget som du skulle forsverge var mulig. I løpet av få takter reiser musikerne en vegg av klang, før de lar den skylle over oss, igjen og igjen og igjen. Det er knapt til å fatte at det bare dreier seg om fem instrumenter.

Samtidig er musikken så søvngjengersk formsikker. Men det er ikke en takt der ikke uttrykket ligger og gløder, også der hvor musikken står og balanserer mot den store tausheten.

Derfra tar den sats, om og om igjen. Og gang på gang favner Andsnes hele forløpet og får det til å blusse opp på ny, heftigere enn jeg noen gang har opplevd verket i en konsertsal.

Strykerne fulgte opp, så finstilt og energisk som vi bare kunne ønske det. Men kraftsenteret lå i klaveret, drevet fram av et uttrykk som liksom aldri ville ta slutt. Slik fikk vi høydepunkter i alle dimensjoner, som en titanisk streben mot det uendelige, men uten at musikken et øyeblikk slapp taket i sitt sanselige feste.

Alt ligger opp i dagen, i den klanglige overflaten, samtidig som helheten forblir et mysterium.