Krafttak i Nord-vest-Russland

«Midt i all elendighetsbeskrivelsen står det nå fram et prosjekt i byen Kirovsk som viser at det likevel ikke er slik at alt er helsvart.»

I norske medier er det i de senere år presentert mange eksempler på hvorfor det meste går galt i dagens Russland. Fra de ensidige industristedene på Kola har vi sett oppslag om krise og sammenbrudd, og enorme miljøødeleggelser. Vi ser med jevne mellomrom reportasjer om atomubåtkirkegården ved Zapadna Litsa utenfor Murmansk og om atomkraftverket i Poljarnye Zori som sterkt nærmer seg pensjonsalderen og dermed blir en økende sikkerhetsrisiko. Og vi ser en vanvittig krig i Tsjetsjenia der ressurser som skulle vært brukt på utvikling av landet, pøses ut i et krampaktig forsøk på å opprettholde stormaktsambisjoner og det gamle koloniherredømmet.

Midt i all elendighetsbeskrivelsen står det nå fram et prosjekt i byen Kirovsk som viser at det likevel ikke er slik at alt er helsvart. I regi av en gruppe norske enøk-selskaper som samarbeider i NEEG (the Norwegian Energy Efficiency Group AS) og initiert av midler fra UDs østeuropasatsing, blir det som kan bli kimen til en helt ny energiforvaltning i Russland nå møysommelig bygd opp.

Alle som har reist i Russlands nordlige områder, har sett hvordan energisparing synes å være en helt fraværende tanke. Delvis på grunn av tunge tradisjoner som ikke har fremelsket kostnadseffektivisering, delvis på grunn av mangel på teknisk utstyr, og sist men ikke minst fordi folk ikke har hatt for vane å blande seg inn i «systemets» rasjonalitet. Selv i økonomisk vanskelige tider har en voldsom og aldeles unødvendig sløsing med energi fått lov å fortsette.

I en samarbeidsavtale mellom norsk og russisk UD ble det midt på 1990-tallet laget planer for etablering av en serie demonstrasjonssoner for en bedre energiforvaltning i Russland. Gjennom konkrete tiltak skulle russiske lokale myndigheter bli trukket med i prosjekter der det ble innlysende at veien til en bedre framtid går gjennom energisparing. Den første av disse demosonene skulle etableres i byen Kirovsk ved foten av Khibinyfjellene midt inne på Kolahalvøya. Det var neppe tilfeldig at akkurat dette området ble valgt. En reise gjennom byer og landskap på Kola viser oss store områder som er sterkt skadet av forurensning. Tungmetaller og svoveldioksid ødelegger naturen i stadig større områder. Byene i området har en betydelig metallurgisk industri, og i områder som ligger i nedslagsfeltet for fabrikkene er all vegetasjon borte. Den store og en gang så vakre Imatrasjøen er i ferd med å dø ut, og i de sørøstlige deler av den store Lapplandskij nasjonalpark som grenser opp mot byen Montsjegorsk, blir skadevirkningene stadig mer markante.

Et enormt overforbruk av energi er en viktig årsak både til de store miljøproblemene og til de økonomiske problemene i området. Industrianleggene er svært nedslitte og umoderne med et betydelig overforbruk av energi, og offentlige og private bygninger varmes opp med vannbåret fjernvarme produsert med tungoljefyring. Også det med betydelige utslipp og energitap. En stor del av den elektriske energien som benyttes i området, produseres ved atomkraftverket Kolatom i Poljarnye Zori, der to av kraftverkets fire reaktorer er svært gamle og nedslitte, med den risiko dette innebærer for hele Nordkalotten. Det norskinitierte enøktiltaket fikk en fremtredende plass innafor FNs energispareprogram 2000.

I byen Kirovsk (45000 innbyggere) ble det valgt ut ti offentlige bygninger som i en gitt rekkefølge skulle forsynes med rasjonelle enøktiltak. Det første av disse skulle være Barnehage nr. 12. I denne barnehagen som har 220 barn og ca. 80 ansatte, ble det beregnet at årlige kostnader til oppvarming lå på ca. 400000 nkr. Likevel var situasjonen slik at en vinterstid i perioder hadde innetemperaturer helt nede i 10- 12 varmegrader, med den følge at de minste barna måtte legges til sengs for å holde varmen. Gjennom grundige undersøkelser foretatt av NEEG ble det beregnet at det skulle være mulig med enkle tiltak å redusere energiforbruket til det halve, og samtidig holde innetemperaturen på 20- 22 grader. I 1996 var investeringsplanen ferdig og undertegnet. Den fastslo at det skulle investeres til sammen 1,3 millioner nkr hvorav nordiske partnere skulle stå for 76 prosent og Kirovsk by for de resterende 24 prosent. Arbeidet skulle komme i gang samme år, men ble utsatt. Det kom heller ikke i gang i 1997. Problemet var nå at Kirovsk ikke greide andelen sin. På dette tidspunkt hadde byen 70 prosent av sine utgifter knyttet opp til energikostnader. Gjennom en dugnadsbasis blant lærere i Norge ble det nå samlet inn 65000 kroner som støtte til prosjektet, og i 1998 kom arbeidet i gang.

En av samarbeidspartnerne i Kirovsk var The Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO), som bidro med et lån på svært spesielle betingelser. For å sikre prosjektets ringvirkningseffekter ble det utformet et regelverk omkring NEFCOs bidrag på 540000 nkr, slik at penger som Kirovsk by sparte på framtidige reduserte energikostnader, i første omgang skulle gå til å betale ned dette beløpet på en konto som fikk navnet Kirovsk energisparefond for å sikre finansieringsmidler til videre enøk-investeringer innafor den totale satsingsplanen for byen. Dette ble akseptert av byens myndigheter, og det norske selskapet ENSI (Energy Saving International) ble utpekt som ansvarlig for disse midlene. Dermed kunne det skapes en «snøballeffekt» slik at gjennomførte prosjekter genererte midler til neste ledd i prosessen.

De planlagte investeringene kom raskt på plass, russiske medarbeidere ble lært opp og fikk gradvis større ansvar, og 16. oktober 1999 kunne bymyndighetene i Kirovsk formelt overta det fullførte prosjektet. Prosjektansvarlig for tiltaket har vært NEEG (hvor ENSI er partner med ansvar for internasjonale bygningsprosjekter), med Olav Engdal som prosjektleder. I en fyldig rapport som kom ut i slutten av januar 2000, beskriver han arbeidet med enøktiltakene i barnehagen, og konklusjonene hans er svært positive. (Rapporten finnes på Internett under www.ensi.no). En oversikt over samtlige måneder i 1999 viser en innsparing på 49 prosent, til tross for at det i perioden er installert oppvaskmaskiner og at svømmebassenget i kjelleren er tatt i bruk. Alle er fornøyde - ikke minst foreldrene til de 220 ungene som nå har fått et betydelig bedre tilbud. En bivirkning er at ventelistene over foreldre som ønsker ungene sine inn i Barnehage nr. 12, vokser drastisk. Tiltakene har fått bred og positiv omtale i russiske medier, og planleggingen er allerede i gang med neste ledd i prosessen, sykehuset i Kirovsk. NEEG blir dessuten invitert til å stå i spissen for flere prosjekter av langt større omfang. Dette er prosjekter som skal finansieres over russiske offentlige budsjetter, med god støtte fra internasjonale finansinstitusjoner, opplyser Engdal.

Et vesentlig delmål i dette enøk-arbeidet har vært å utvikle russisk kompetanse på dette området. Russland - og tidligere Sovjetunionen - har lenge hatt ingeniører med svært høyt faglig nivå. Spisskompetansen om enøk-arbeid har imidlertid manglet. Her skjer det nå en dramatisk endring parallelt med arbeidet i Kirovsk. Samtidig med at prosjektet kom i gang, ble Kola energiøkonomiseringssenter etablert i Kirovsk. Ledet av den russiske ingeniøren Viktor Kotomkin, fikk dette senteret stadig større delansvar for prosjekter ved Barnehage 12. Samtidig ble det innredet lokaler for besøksgrupper som kunne bli kurset i enøk og samtidig få sammenholde teorien med det arbeidet som ble gjort i barnehagen.

På samme vis er det etablert enøksentra i byene Murmansk og Arkhangelsk med ansvar for koordinering av innsatsen i disse to fylkene, og i Petrosavodsk med ansvar for hele Karelen. Til sammen dreier det seg her om områder på størrelse med nesten halve Vest-Europa i flatemål.

Gjennom sitt meldingsblad Energy Efficiency in Russia, som forøvrig redigeres fra NEEGs hovedkontor i Oslo, blir utviklingen av prosjektene i Kirovsk gitt bred plass, supplert med kunnskaper om hva som skjer på dette feltet i andre deler av Russland og internasjonalt. Snøballen ruller, og den vokser!