SPESIELL GJENG: WU LYF på Øyafestivalen. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
SPESIELL GJENG: WU LYF på Øyafestivalen. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Kråkeevangelistene

WU LYF med årets merkeligste Øya-konsert, i ordens mest positive forstand.

KONSERT: Selv om manageren Warren Bramley har jobba i Factory Records sammen legenden Tony Wilson, var det ikke mye Madchester-takter over de fire fyrene i WU LYF.

Det hindret imidlertid ikke deres noe i utgangspunktet spesielle blanding av Spiritializeds sakrale kirkeorgel, Mogwais postrock-trommer og Kings of Leons whiskeyvokal å få store deler av publikummet på Vika-scenen til å bryte ut i dans.

En type dans som merkelig nok like gjerne kunne funnet sted i Hacienda-kjelleren i Manchester på begynnelsen av nittitallet.

Den tilgjorte og hese kråkestemmen til WU LYF-vokalist Ellery Roberts, som ikke så ut til å endre seg da han adresserte publikum med det som kunne ligne på et par Tourettes-utbrudd i Gollum-klassen, lå hele tiden og vaka mellom å være fascinerende kul og utrolig enerverende - men holdt seg akkurat innafor på grunn av hans etter hvert påklistrede skjelmske smil.

Rett og slett en av årets merkeligste konsertopplevelser, i ordets mest positive forstand.