Kramgoa låtar 1999

Det er godt Vikingarna har innført datomerking på platene sine, for det skal godt gjøres å skille Kramgoa 10 og 20 fra årets utgave.

Vikingarna gir fansen det de tror fansen vil ha, og da blir 99-utgaven like forutsigbar som de foregående - og sikkert også som denne anmeldelsen. Men, altså, det er slett ikke sikkert protestene hadde vært så heftige om Christer & Co hadde løftet blikket og våget å ta noen stikkveier utenom den glatte, trygge, opptråkkede løypa. Produksjonen er superflat og saksofonlyden like redselsfull. En smule utvikling ville trolig høynet troverdigheten, slik at gruppa ikke blir den parodien på seg selv den er i ferd med å bli. Tekstene handler om kjærlighet og mej rimer på dej og gång rimer på sång, og til og med gamle Gunnar Wiklund- og Thore Skogman-slagere er resirkulert. Christer har en pen stemme, det er så, men «Kramgoa låtar 1999» framstår akkurat like uspennende som hermetikk. Og sånn låter den også.