DEBATT

Debatt: Eierseksjonsloven

Kranglefantens vetorett

Regjeringen går inn for å gi enkeltbeboere i sameier vetorett. Bestemmelsen vil kunne bli et effektivt hinder for fornuftige tiltak i sameier. 

NYBYGG: Byggevirksomhet av nye boliger på Ensjø på i Oslo. - Mange av dagens sameier er i gamle bygninger. Fra 2025 øker befolkningen over 80 år kraftig. Det vil derfor være store behov for oppgradering, modernisering og tilpasning i årene framover, skriver Henning Lauridsen i NBBL. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
NYBYGG: Byggevirksomhet av nye boliger på Ensjø på i Oslo. - Mange av dagens sameier er i gamle bygninger. Fra 2025 øker befolkningen over 80 år kraftig. Det vil derfor være store behov for oppgradering, modernisering og tilpasning i årene framover, skriver Henning Lauridsen i NBBL. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Mange av dagens sameier er i gamle bygninger. Fra 2025 øker befolkningen over 80 år kraftig. Det vil derfor være store behov for oppgradering, modernisering og tilpasning i årene framover.

For den enkelte betyr det at man kan bo lengre i sitt eget hjem. For samfunnet betyr det store økonomiske besparelser ved at færre bor på institusjon.

I forslag til ny eierseksjonslov går regjeringen likevel inn for å gjøre det vanskeligere å gjennomføre større oppgraderinger i sameier. Det foreslås innført en særdeles uklar standard der man gir hver enkelt sameier vetorett over «tiltak som er særlig inngripende eller særlig viktige». Det betyr at én person kan hindre nødvendig oppgradering som alle andre ønsker.

Bestemmelsen vil kunne bli et effektivt hinder for fornuftige tiltak i sameier. Det vil være uheldig både for sameiet og samfunnet. I tillegg vil det helt sikkert føre til mange konflikter og gode tider for advokater. NBBL oppfordrer derfor Stortinget i sin behandling av loven til å gjøre om på denne uheldige formuleringen, slik at loven legger til rette for det som er ønskelig fra et samfunnsperspektiv – og ikke for kranglefanter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer