KRIMDUO: Manusforfatterene Michael Hjorth (t.v) og Hans Rosenfeldt (t.h) debuterte med romanen «Mannen som ikke var morder» (2010). Foto: Salomonsson agency
KRIMDUO: Manusforfatterene Michael Hjorth (t.v) og Hans Rosenfeldt (t.h) debuterte med romanen «Mannen som ikke var morder» (2010). Foto: Salomonsson agencyVis mer

Anmeldelse: Michael Hjorth & Hans Rosenfeldt - «En høyere rettferdighet»

Kranglefanter og pulekompiser er samlet igjen

Bok nummer seks i serien om kriminalpsykolog Sebastian Bergman.

«En høyere rettferdighet»

Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt

4 1 6
«Krim midt på treet»
Se alle anmeldelser

«En høyere rettferdighet» er den sjette boka i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman, og hans venner og fiende på Riksmord. I årets roman har imidlertid Bergman snudd ryggen til dem alle sammen. Nå vil han leve av å skrive bøker og holde foredrag. Det blir det selvfølgelig ikke noe av.

Når datteren Vanja blir satt til å etterforske en serie brutale voldtekter, og et av ofrene dør, trekkes både han og Riksmord inn i saken. Og vips er hele det gode, gamle laget med kranglefanter og pulekompiser samlet igjen.

For sånn er denne serien bygd opp. Hvem som har vært sammen med hvem, hvorfor, og hvorfor ikke lenger, er vel så viktig som selve kriminalintrigen. Og i sentrum står altså en psykolog som er helt hjelpeløst overlatt til sin egen seksualitet. Som rett og slett ikke kan la være å søke seg inn under trusestrikken på de kvinnene han møter, enten det nå er arbeidskolleger, vitner eller mistenkte.

Masete om forhold

Selv for oss som har lest alle de fem foregående bøkene, er det vanskelig å holde styr på alt dette. Noe forfatterne for lengst har forstått. Derfor får vi hele tiden servert tilbakeblikk og referat fra de tidligere bøkene. I «En høyere rettferdighet» synes jeg dette private spillet etterforskerne i mellom tar overhånd. I lange partier er det som om saken som etterforskes blir skjøvet ut i periferien. På en annen side er jeg fullstendig klar over at svært mange av Hjorth og Rosenfeldts faste lesere elsker nettopp denne siden ved serien.

Morsomme utspill mot slutten

Allerede tidlig i etterforskningen peker sporene i retning kristne miljøer, og den evige striden rundt abort og ufødt liv. Plottet er ikke alt for raffinert denne gangen, men parhestene Hjorth og Rosenfeldt er selvsagt proffe nok til å forme en spennende tekst likevel. Et bonusspor får vi også når nettet snører seg tettere rundt en av etterforskerne, som i en tidligere bok dessverre har kommet i skade for å drepe en kollega i en sexlek som kom litt ut av kontroll.

Kort sagt: Årets Bergmann-roman holder forventet standard, og lander trygt på terningkast fire. Dette er krim midt på treet, verken mer eller mindre. At vi kan vente oss ei bok nummer syv i serien, synes også klart, etter en humørfylt avslutning der de svenske parhestene spiller ut et par høyst overraskende kort.

.