Kranke tanker fra Galilea

Uklar tenkning med forstemmende resultater.

Det er for tida nesten bare dårlige nyheter fra Israel og Palestina, essaysamlingen «Blomar frå Galilea» er dessverre ikke noe unntak. Israel Shamir er en av de få israelske stemmene som går inn for en felles palestinsk/israelsk stat. For alle som har sett det betakende, bølgende og fruktbare kulturlandskapet i Israel/Palestina i mars (Toscana er en søplete veiskrent i forhold), er det lett å slutte seg til Israel Shamirs vakre utopi. Det er bare så synd at hans øvrige politiske resonnementer og synspunkter antakelig diskrediterer dette standpunktet.

Destruktiv

Israel Shamir er født i Novosibirsk i Sovjetunionen i 1952. Han emigrerte til Israel i 1969, var israelsk fallskjermsoldat i Yom Kippur-krigen i 1973, deretter Moskva-korrespondent for avisa Ha'aretz til han ble avsatt fordi han mente at de palestinske flyktningene fra 1948 måtte få vende tilbake. Hans velskrevne essay er oversatt til et flytende, variert og presist nynorsk.

Boka henter fram tankegods som har vært låst inne bak døra med skiltet politisk horror. Det er ikke kritikken av sionismen og den såkalte holocaustindustrien det siktes til, men også her tar Shamir feil. Selv om det fins politiske krefter som ser antisemittisme bak enhver kritikk av sionismen, fins det antisemittisme som det er nødvendig å bekjempe. Selv om det fins skurker som putter erstatningspenger for både slavearbeid og holocaustoffer i egen lomme, gjør ikke det at det er illegitimt å reise krav om erstatning.

Nei til immigrasjon

Det virkelig vanvittige i boka dukker opp når Shamir argumenterer mot arbeidervandringer på en måte som ikke er helt ukjent. Den fører til «blodtapping» av «donorsamfunna» og i tillegg ødelegger den «samspelet i vertssamfunnet».

Dette skjer blant annet ved at innvandrere «underminerer fagrørsla ved å arbeide for lågre løner». Konsekvensen av dette er ifølge Shamir at konkurransen om arbeidsplasser gjør at «dei lokale arbeidarane» blir «tvinga til å omfavna den rasistiske, ekstreme høgresida». Dette er ikke en treffende virkelighetsbeskrivelse, de politiske følgene av resonnementene er skumle.

Det har vært lite godt å hente fra folk som tenker om samfunnet med etniske kategorier. Israel Shamir har en egen vri. Han har funnet en russisk historiker (Lev Gumiljov) som mener å ha funnet ut at «etnisitet» er noe som oppstår når ei gruppe mennesker er «knytte til jorda si», og at «etnisitetar» ikke kan eksistere «utanfor den økologiske nisjen sin».

Hørt det før? Her er fortsettelsen: Eksilet er den «tristaste tilstanden for eit menneske». Hva hadde Europa vært uten nettopp eksilet? Har du noen gang lurt på hvorfor «ein jøde har så lett for å skifta bustad»? «Han vanvyrder naturen.» Etter denne teorien er «moderne menneskeskapte storbyar (...) alle saman andletslause, og alle saman er dei blotta for kultur».

Hvordan kan det menneskeskapte mangle kultur, mens natur nærmest av seg selv er kultur? Kirkegårder er ikke plantefelt, mennesket råtner i jorda! Det må ha samfunn for å utvikle seg, og jo mer sammensatt, desto mer utvikling. Globaliseringen er «den framandgjerande og einsrettande pesten» og «sikkert vern» mot den fins bare i «lokale røter og lokalt innhald», for det er noe «konkret» mens nasjonen bare er noe abstrakt. Dette begrunnes med at Odyssevs lengtet til Itaka, ikke til Hellas!

Hitlers tabbe

Feilen med Hitler var at han var «ein rotlaus innvandrar i Tyskland» og som derfor rev opp «røtene til landet og folket sitt, til familien og kyrkja».

Lyst til å vite hvorfor han tapte krigen? «Han skjøna ikkje at tyskarar utanfor tysk jord ville mista dei kvalitetane han sette så høgt. Å ekspandera i område utanfor det naturlege landet til eit folk er eit dødeleg knep.» Hitlers største feil var imidlertid en annen: «Hitlers nasjonalistiske idealer var lånte frå det store arsenalet i jødisk tankegang.»

Også ideen om holocaust har Hitler rappet fra den jødiske religionen. Denne gangen er det en ikke navngitt ortodoks rabbiner ved Bar Ilan-universitetet som har funnet ut at folkemord er en «plikt for truande». Forestillingen om at Hitler skal ha stjålet sine verste ideer fra jødisk tro, er ikke bare uskyldig svada. Avisside etter avisside kunne vært fulgt med liknende merkverdige forestillinger fra boka.

Hvor er lyset når det er mørkt? Ikke her.