PÅ TUR: Åpenhet er det viktigste verktøyet for å sikre integritet, mener kronikkforfatteren. Her er kong Harald og dronning Sonja under siste dag av sitt statsbesøk i Milano, Italia, tidligere denne måneden. Til høyre olje- og energiminister Tord Lien (t.h.). Foto: Lise Åserud / NTB  Scanpix
PÅ TUR: Åpenhet er det viktigste verktøyet for å sikre integritet, mener kronikkforfatteren. Her er kong Harald og dronning Sonja under siste dag av sitt statsbesøk i Milano, Italia, tidligere denne måneden. Til høyre olje- og energiminister Tord Lien (t.h.). Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Krav om innsyn i kongehuset handler ikke om snoking i privatlivet

Krav om innsyn i kongehuset handler ikke om snoking i privatlivet eller begeistring for republikk, men om å etablere et åpenhetsprinsipp for en samfunnsinstitusjon som er demokratiet verdig.

Meninger

Pressens Offentlighetsutvalg, som samler 17 representanter fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, og som jobber for mer åpenhet og mer innsyn i Norge, har for andre gang i løpet av kort tid bedt om at kongehuset bør bli en del av offentlighetsloven. For litt siden la også Venstre fram et lovforslag om innsynsrett i kongehuset.

Dette kommer i kjølvannet av Dagbladets gjennomgang og omtale av utgifter til Kongehuset fra Statsbudsjettet - et tall som viser seg å være langt høyere enn hva man tidligere har lagt til grunn - og som er i jevn vekst: Ifølge Dagbladets beregninger har statens utgifter i tilknytning til kongehuset økt fra 336 til minst 460 millioner kroner de siste seks årene.

Kronprinsens aksjepost i Yara og det skjulte spillet om kongehusets feriested på Mågerø er saker som illustrerer både behovet for og forventningen om mer åpenhet.

Til tross for at kongehuset koster norske skattebetalere flere hundre millioner årlig, og til tross for at kongehuset har et samfunnsoppdrag på vegne av oss alle - har samfunnet ingen rett til å kreve innsyn i virksomheten. Det stemmer, som kongehuset selv har påpekt, at vi har innsyn i pengestrømmer gjennom statsbudsjettet, men vi mangler verktøy for å kunne ettergå hvordan disse pengene blir brukt. Hvilke leverandører bruker man når man pusser opp? Hvordan er lønnsnivået? Finnes det bonusordninger? Hvem rådgir kongehuset i viktige samfunnsmessige spørsmål og hvor mye koster det oss? Hvem ber kongehuset om bistand? Hvem skjenker kongehuset gaver? Og hva takker de kongelige ja og nei til av oppgaver?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er helt betimelige spørsmål å stille når det er skattebetalernes penger vi snakker om. Kongehuset har en rolle der integriteten og uavhengigheten fra kommersielle og politiske interesser er særlig viktig å hegne om. Åpenhet er det viktigste verktøyet for å sikre integritet. I vår tid er det derfor vanskelig å akseptere at vi skal stille mindre krav til kongehuset enn det vi gjør til andre institusjoner i samfunnet, når det kommer til åpenhet. Mangelen på innsyn i kongehuset står i sterk kontrast til andre institusjoner i den offentlige forvaltningen, der det stilles strenge krav til åpenhet.

Staten har etter Grunnloven plikt til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Derfor bygger både Grunnloven og offentleglova på et prinsipp om mest mulig åpenhet og innsyn, og stiller krav om at alt hemmelighold må ha «tungtveiende grunner».

Den viktigste bestanddelen i forvaltningens åpenhet er dokumentinnsyn, regulert i offentleglova. Hovedregelen er at alle opplysninger og dokumenter er offentlige. Unntak fra innsyn krever særlige begrunnelser, og det må forankres i loven. Det kan være snakk om personsensitive opplysninger, forretningshemmeligheter og opplysninger som, hvis de frigis, kan true rikets eller enkeltpersoners sikkerhet. Dette er unntak som selvsagt også vil gjelde for kongefamilien dersom de underlegges den samme loven.

Vårt krav om at offentleglova skal gjelde er ikke i strid med kongefamiliens krav på et privatliv. Det er kongehuset som institusjon vi ber om innsyn i, ikke f.eks. disponeringen av personinntekt. Her må det trekkes et fornuftig skille mellom samfunnsoppdraget og det private. Private gjøremål, som ferie og privat forbruk, bør unntas fra lovens virkeområde.

Derimot kan det diskuteres om større «private» gaver til kongehusets medlemmer, som luksuriøse ferier og kostbare kjoler, bør være omfattet. Dette fordi denne type gaver, hvor gode intensjonene enn er, kan påvirke dømmekraften til kongehusets medlemmer i arbeidet på vegne av fellesskapet. Etter at kongen i fjor tok den kloke beslutning å si nei til kommersielle gaver, er denne problemstillingen mindre aktuell. Men igjen - åpenhet er det beste bolverk for integritet og legitimitet. Hvis man ikke har noe å skjule, hvorfor skjuler man det da?

Offentlighetsutvalget kan ikke se at det finnes tungtveiende grunner for at dokumenter knyttet til kongehusets offisielle virke og arbeid ved hoffet skal unntas fra innsyn. Tvert imot bør offentleglova gjelde, slik at det er hemmelighold, og ikke åpenhet, som må begrunnes - på samme måte som for alle andre offentlige organer her i landet. Dette er opplysninger av offentlig interesse, og åpenhet er en forutsetning for at mediene skal kunne ivareta sitt kontrollansvar på dette området.

Alle tiltak kongehuset har gjort for å vise mer åpenhet har vært til det beste - også for kongehuset. Siden valgte også slottet å gå ut med opplysninger om lønningene til slottets toppledere, etter å ha sagt nei til Dagbladet flere ganger:

- Som enhver annen arbeidsgiver behandler vi lønnsinformasjon som konfidensiell informasjon internt og eksternt av hensyn til de ansatte, var svaret Slottets kommunikasjonssjef, Marianne Hagen, ga til Dagbladet.

Hadde kongehuset vært underlagt offentleglova, som gjelder for all annen virksomhet i forvaltningen, hadde dette allerede vært offentlig informasjon. Opplysninger om lønn og godtgjøring fra det offentlige er ikke konfidensielt eller internt, det er et offentlig anliggende. Nå er vi prisgitt kongehusets goodwill for å få ut den samme informasjonen. Samfunnet må ha muligheten til å få innsyn i relevant informasjon, og ikke være avhengig av hva kongehuset mener det passer å være åpne om til enhver tid. Debatten om tilgang til reiseregningene i Norges idrettsforbund viser at vi lever i en tid der folk ikke nøyer seg med løfter om at penger blir disponert fornuftig, vi vil se det selv.

- Det er mange grunner til at det bør bli enklere å kikke kongehuset i kortene. Åpenhet er et bærende prinsipp i vårt demokrati, og det må omfatte alle delene av myndighetsapparatet, også kongehuset, som formelt er vår øverste myndighet, sier Sveinung Rotevatn, en av forslagsstillerne bak forslaget til Venstre.

Tiden er overmoden for mer åpenhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook