SKJEVHET: Kvinner i akademia underviser mer enn menn. Burde undervisning av den grunn gi større uttelling? Foto: Shutterstock
SKJEVHET: Kvinner i akademia underviser mer enn menn. Burde undervisning av den grunn gi større uttelling? Foto: ShutterstockVis mer

Kvinnelige professorer:

Kravene til å bli professor bør ikke endres for å få med flere kvinner

Se heller på strukturene som gjør at de ikke forsker like mye som menn

Kommentar

På den landeveien som er akademia tar kvinner seg jevnt over langt — før de begynner å stanse langs veikanten. Flere kvinner enn menn tar doktorgrad, men flere menn en kvinner blir professorer. Bare 25 prosent av professorene i Norge er kvinner.

Forskerne Marit Aure og Ingvil Hellstrand har pekt på det at kvinner jevnt over underviser mer enn menn, som en av grunnene til at de ikke får forsket så mye som de trenger for å kunne få professoropprykk. Dette har fått rektor Curt Rice ved det nyslåtte universitetet OsloMet, en mann som aldri har gått av veien for friske forslag om akademias fremtid, til å si at kompetanse innen undervisning burde veie tyngre ved professoropprykk. Ved første øyekast kan det se ut som et forslag som løser to utfordringer med en smekk: At undervisning er undervurdert og at for få kvinner blir professor. Men det tvinger sammen to problemer som ikke hører sammen, og er prinsipielt svært betenkelig. Den som sier «kvinner underviser mer, derfor bør undervisning gi bedre uttelling», kan la være å ta tak i spørsmålet om hvorfor kvinner underviser uforholdsmessig mye.

For forskning, og undervisning basert på god forskning, er tross alt pilaren akademia i hovedsak hviler på. Dette kan ikke undermineres. Og det sender et svært uheldig signal hvis man kutter ned på de forskningsmessige og mest intellektuelt utfordrende kravene, begrunnet med at det er dét som skal til for at flere kvinner skal rykke opp. Nå har forskere som er uenig med Rice, pekt på at dette kan gjøre at kvinnelige professorer vil bli møtt med mindre respekt.

Det finnes da også bedre forslag. Aure og Hellstrand peker selv på at skjevheten kan skyldes at de høye kravene til publisering kan være vanskelige å leve opp til for særlig kvinner i perioder der de har veldig små barn, og at fordelingen av arbeidsoppgaver innad på institusjonene kan føre til at kvinner får mindre forskningstid. Disse tendensene er begge mulige å motvirke. Institusjonene kan jobbe for en annen fordeling av administrative oppgaver, undervisningstid og forskningstid. De kan også vurdere et forslag forskerne også nevner: Skjermet forskningstid for ansatte som har hatt foreldrepermisjon — både kvinner og menn.

Hva angår ønsket om å belønne gode og iherdige undervisere, er det bedre å gjøre dette gjennom ansettelsesprosessen, og la prøveforelesningen veie tungt. Og så la professorkompetanse fortsette å være akkurat dette: Et uttrykk for kompetanse, som både menn og kvinner selvfølgelig er i stand til å oppnå, når forholdene legges til rette for det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook