DELTE MENINGER:  Kritiske stemmer mener at Vanity Fair-coveret av Caitlyn Jenner, som tidligere var OL-mester Bruce Jenner, bygger opp om snevre kvinneidealer. Dermed opererer kritikerne med snevre idealer selv.
DELTE MENINGER: Kritiske stemmer mener at Vanity Fair-coveret av Caitlyn Jenner, som tidligere var OL-mester Bruce Jenner, bygger opp om snevre kvinneidealer. Dermed opererer kritikerne med snevre idealer selv.Vis mer

Kravene til Caitlyn

Caitlyn Jenner bør få presentere seg selv akkurat som hun vil.

Kommentar

Verden har blitt mer følsom. OL-mesteren Bruce Jenners avsløring av sin nye identitet, Caitlyn Jenner, på forsiden av Vanity Fair, blir møtt med noe nær unison støtte og beundring. Det er ikke lenge siden menn som nærmet seg det kvinnelige hovedsakelig var synlig i popkulturen som skrullete parodier eller grovkornede vitser. Det nye alvoret er oppløftende.

Så var det heldigvis noe å ha delte meninger om. Den første bølgen av reaksjoner på coveret gikk ut på hvor vakker Jenner så ut. Den andre bølgen slo mot den første. Komiker Jon Stewart bemerket at Jenner hadde vært interessant som atlet og forretningsmann før, mens nå, når hun var kvinne, var alle bare opptatt av hvordan hun så ut. «Velkommen til å være kvinne i Amerika», var Stewarts ironiske avslutning. Andre mente Jenner støttet opp om snevre skjønnhetsidealer med det hyperfeminine og tydelig fotoshoppede portrettet.

Kritikken er todelt: Noe av den retter seg mot dem som berømmer Caitlyn Jenners utseende, noe av den retter seg mot Jenner selv og magasinet som framstiller henne slik. Ingen av delene treffer spesielt godt. Den vanligvis skarpsindige Stewart tar feil: Det har vært enorm interesse for Jenners historie, følelser og politiske budskap - og dette ble tatt grundig opp i et intervju med Diane Sawyer i april. Denne gang var det noe annet som var nyheten, nemlig den tidligere idrettsheltens nye navn og utseende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kritikerne kan selv bli et symptom på et innsnevrende syn på det kvinnelige. De stiller også krav, om enn motsatt vei. Mange nøler ikke om å be en kvinne ta ansvar for hvordan hun får andre kvinner til å føle seg - et ansvar menn går fri fra. Et personlig uttrykk kan, dersom det er konvensjonelt feminint, tolkes som en oppfordring eller tvangstrøye overfor andre enn den det gjelder.

Et mer nyansert innspill kom fra en annen berømt transperson, skuespiller Laverne Cox. Cox, som prydet coveret på Time i fjor, beundrer coverbildet men påpeker at det er mange transpersoner som verken ønsker eller har ressurser til å likne en Hollywood-glamorøs coverdame. Cox sier hun selv er klar over at hun ikke kan representere alle transpersoner, og etterspør en mer mangfoldig framstilling av transpersoner i media framover. Jenner har på sin side fortalt om hvor viktig det var for henne at hun var overbevisende kvinnelig på og ikke så ut som «en fyr i kjole»; at presentasjonen var så viktig, fordi den kunne få andre til å slappe av.

Verken Cox eller Jenner kan romme alle transpersoner, eller alle kvinner. Men de har åpnet døra for en mer selvfølgelig tilnærming til transseksuelle. Det åpner for at flere måter å kle seg og te seg på, kan komme fram. Caitlyn har ventet i 65 år på å tre ut i verden som kvinne. Det bør hun få gjøre akkurat slik hun selv vil.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook