Kreativ hevnlyst

Da den amerikanske kunstneren R.B. Kitaj ble hedret med retrospektiv utstilling i Tate Gallery i 1994, fikk han en medfart fra London-kritikken som ga gjenlyd også utenfor England. Bedre ble det ikke da Kitaj i fjor tok til malerisk motmæle, og beskyldte sine kritikere for å ha forvoldt hustruen Sandras død.

  • Kitajs krasse anklage - «The Killer-Critic Assassinated by his Widower, Even» - henger nå som furiøs finale på hans utstilling i Astrup Fearnley Museet i Oslo. I går var bildet utgangspunkt for et seminar, med en langt mer reflektert tilnærming enn hva også enkelte her hjemme har vist i sine kommentarer. «Consumed by hatred,» skrev en av de angrepne kitikerne i fjor sommer. «Såret og krenket utleverte kunstneren sitt dype, arkaiske raseri» var en av formuleringene fra psykiater Berthold Grünfeld i går.
  • I Grünfelds innsiktsfulle innlegg ble Kitajs eksplosive frislepp av sin visuelt-verbale vrede sett som mer enn motet til å være ærlig mot det truende og forvirrende i egne hevnimpulser - og slik motvirke den depresjon som følger når aggresjonen går innover i sinnet. Ut fra en felles jødisk bakgrunn - og for øvrig av samme årgang - så psykiateren hos kunstneren også et mottrekk til den tradisjonelle jødes defensive strategi.
  • «Tal om det, skriv om det og tankene er dine,» heter det hos Walter Benjamin, som er et av Kitajs viktigste forbilder. Ordet har ved siden av bildet vært kunstnerens viktigste virkemiddel i hans bearbeiding av Holocaust, som han kom til smertefull bevissthet om - etter å ha lest seg inn i den ubeskrivelige tragedien. Derfor «druknet» heller ikke Kitajs evne til kreativ og kritisk kommentar da han lot seg «oversvømme av adrenalin» i det såkalte «Hevn-motivet».
  • Førsteamanuensis Drude von der Fehr framhevet også hvordan det dagsaktuelle og historisk bevissthet kommer til uttrykk gjennom det litteraturvitenskapen kaller intertekstualitet . Hun så videre Kitaj som en på samme tid reflektert og revansjelysten Hamlet-figur. I motsetning til sine kritikere - med det Nietzsche har kalt «Hovmodets teologi-instinkt» - evner han å formidle emosjonelle tilstander, som både kan oppleves sansemessig og anspore til refleksjon.
  • Kommentar og kontekst er avgjørende for å forstå Kitaj, sa kunsthistoriker Gunnar Danbolt - og demonstrerte det spennende med kunst- og teologihistorisk perspektiv. Kitaj ble overhørt som antikkens Kassandra av britiske kritikere, men møtte klassisk evne til refleksjon i Oslo.