Kreativ kapital

JEVNAKER (Dagbladet): «Som hovedaksjonær i dagens AS Kistefos Træsliberi ser jeg det som en hyggelig utfordring og gledelig forpliktelse - og jeg tror også jeg snakker på vegne av de øvrige medarbeidere i selskapet - å kunne delta i og bidra til realisering av Kistefos-museet. Jeg synes det er et viktig stykke norsk kulturarv som fortjener å bli tatt vare på.»

  • Dette skriver investoren Christen Sveaas i den boka som ble utgitt til Kistefos-museet åpnet utstillingen «Sosial nød, arbeiderkamp, kristen forsoning» på søndag. Det fordums Tresliperiet som er ramme om den postindustrielle formidlingsvirksomheten, ble grunnlagt av Sveaas' bestefar, konsul Anders Sveaas, for 110 år siden. Sliperiet gjorde det bra fram til 1954, da den tidligere mønsterbedriften ble tvunget til å opphøre. Seinere solgte flertallet av familieaksjonærer fabrikkområdet med bygninger og kraftstasjoner til Bergen Bank. Kraftstasjonene ble solgt under bankkrisen, og til slutt lyktes det Christen Sveaas - som tidligere var blitt nedstemt av de andre familiemedlemmene - å overta 85% av aksjene.
  • Planene for Kistefos-museet er at det både skal bli et minne over industrikulturen, og et utstillingssted for billedkunst. I produksjonshallen vil en av de fire gjenværende slipemaskinene fra 1910 - som forvandlet de barkete halvmeterskubbene - settes i gang. Lokal vannkraft skal sette fart en svensk turbin fra 30-tallet. Slik synliggjør den mediesky Sveaas' museumsplaner både biter av fortidas produksjonsprosess, og at den industrielle kapitalen var akkumulert arbeid.
  • Kunsten - Joseph Beuys definerte den som kreativ kapital - skal seinere vises i et nytt museum, og Kistefos-museet har forespurt arkitekt Sverre Fehn om forslag. Etter det Dagbladet erfarer, er eieren villig til å investere opp til 100 millioner i ny museumsbygning, det samme som Kjell Inge Røkke bruker på «Slektsgården» i Oppdal. Dette er så unorsk at det minner om Fattoria di Celle i Italia, hvor Gori-familien - tekstilprodusenter gjennom generasjoner - har engasjert kunstnere som Magdalena Abakanowicz, Anne & Patrick Poirier og Richard Serra til å lage skulpturer. De står i bekkefar, olivenlunder og vinmarker på det gamle familiegodset i et fortsatt produktivt kulturlandskap.