FANTASTISK PLASTIKK: Med Architecture Studio gir Lego kjøperne frie tøyler til å skape sine helt egne arkitektoniske mesterverk, uten begrensende bruksanvisninger eller klosser som bare passer én bruk. Men foreløpig selges den bare i USA. Foto: Lego
FANTASTISK PLASTIKK: Med Architecture Studio gir Lego kjøperne frie tøyler til å skape sine helt egne arkitektoniske mesterverk, uten begrensende bruksanvisninger eller klosser som bare passer én bruk. Men foreløpig selges den bare i USA. Foto: LegoVis mer

Kreative klosser

Endelig har Lego laget et arkitektursett der fantasien får løpe løpsk. Ulempen er at det er vanskelig å få tak i.

Meninger

IDEER: Hvordan bygger man en arkitekt? Jo, man gir ungene en kasse Lego og lar dem boltre seg. Barn elsker å skape egne verdener der de selv bestemmer hva som skal skje. I den virkelige verden har de voksne en tendens til å blande seg i alt som er gøy.

Dessverre selges Lego sjelden per rotekasse. Lego er dyrt og kommer som regel i form av ferdig konstruerte sett med detaljert bruksanvisning. Det finnes unntak, fargerike nybegynnersett som «Basic Bricks Deluxe» og «Creative Bucket», men de fleste av settene skal bygges på én bestemt måte. Rotekassa oppstår etter hvert som barna går lei av disse modellene og blander ingrediensene sammen til et salig kaos. Da kan fantasien løpe fritt, noe den gjerne gjør. Bygninger stiger til værs, landskap brettes ut og festninger, nabolag og storbyer fylles med liv.

Lego er barnslig. Man starter med de store Duplo-klossene før man kan snakke, og avanserer til de små brikkene når man har lært at ikke alt her i verden er spiselig. Deretter følger noen år med entusiastisk bygging, før de overfylte rotekassene selges på Finn. Her får man gjerne kjøpt både 15 og 40 kilo med presisjonsplast til røverpris.

Men selv om de fleste vokser fra sin Lego, er det mange som ikke klarer å stoppe. Dette vet danskene, og derfor selger de sett merket 12+ og 16+. Lego har blant annet laget en arkitekturserie som består av landemerker som Eiffeltårnet, Big Ben, Rockefeller-senteret og New Yorks Guggenheim-museum, men også arkitektoniske klassikere som Le Corbusiers Villa Savoye og Frank Lloyd Wrights Robie House. Dette er Lego som voksne kan leke med. Ikke fordi den er vanskelig å sette sammen, men fordi de fleste rekker å bli relativt voksne før de hører om Le Corbusier og Frank Lloyd Wright.

Felles for arkitektursettene er at bruksanvisningen må følges slavisk. Lego-byggeren får rollen som anleggsleder. En sidevirkning er at arkitektfrøet kan begynne å spire hos 12+-byggere av begge kjønn, men enkelte har spurt seg om hvorfor ikke den klossete danske milliardbedriften har ønsket å anspore kreativiteten mer direkte.

Svaret kom i slutten av juli i fjor, da Lego med brask og bram lanserte Architecture Studio: 1210 brikker av over 70 ulike slag, alle i hvitt, bortsett fra de gjennomsiktige som brukes til vinduer. Settet er utviklet i samarbeid med kjente arkitekter: REX (opprinnelig OMA New York, stiftet av Rem Koolhaas og Joshua Prince-Ramus), Sou Fujimoto, SOM (Skidmore, Owings & Merrill), MAD (kinesiske Ma Yansong), Tham & Videgård og Safdie Architects. I boksen ligger også en 274 sider tjukk inspirasjonsbok, der de nevnte arkitektene i hver sine kapitler skriver om egen praksis og filosofi, etterfulgt av øvelser der man setter sammen brikkene for å forstå arkitektoniske grunnprinsipper som rom, skala, masse og tetthet, overflate, symmetri, moduler og repetisjon. Videre bygging er overlatt til den enkeltes kreativitet. Endelig! Et Lego-sett uten bruksanvisning, bare forslag til eksperimentering. En verdensnyhet, skulle man tro.

Lego var av en annen oppfatning. Architecture Studio skulle bare selges i USA. Fortsatt med store doser av både brask og bram, blant annet lansering gjennom 450 Barnes & Noble-bokhandlere, der arkitekter og eksperter diskuterte og demonstrerte tanken bak Architecture Studio. Mye skryt og omtale i fagpresse og bloggosfære fulgte. Etter kort tid var settet utsolgt.

Selv var jeg innom Legos «flagship store» på Strøget i København. «Nei, det selges bare i USA,» var svaret. En underlig opplevelse, forsterket av at ekspeditøren bare snakket engelsk. Men når Lego svikter, finnes det trøst på eBay, der det alltid er noen smartinger som har kjøpt et parti av noe de tror vil bli utsolgt og stige i verdi.

Hvis ikke Lego, det danskeste som finnes (nest etter schnapps og breie sykkelveier), finner det formålstjenlig å selge ettertraktede produkter i Danmark og Norge, bør man i det minste selge manualen separat, så kan fansen fylle rotekassa på egen hånd. Denne boka inneholder ideer og inspirasjon til alle klossmajorer med rotekasse for hånden.

De seks arkitektkontorene representerer et bredt spekter. I den ene enden har vi Sou Fujimoto med sine svært eksperimentelle boliger, og i den andre SOM, kjent for skyskrapere som Willis Tower i Chicago og verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai. Ma Yansong og hans MAD Architects er opptatt av det organiske i arkitekturen, kritiserer den menneskefiendtlige byutviklingen som preger dagens Kina og kaller byene for tikkende bomber. Kanadisk-israelske Moshe Safdie er kritisk til dagens dataproduserte arkitekturmodeller, som han mener blir altfor detaljerte tidlig i den kreative prosessen. Da Safdie utviklet sin nyskapende, modulbaserte Habitat til Expo-67 i Montreal, brukte han Lego i modellbyggingen. Lego solgte den gang bare blandete sett og Safdie måtte kjøpe flere, siden han bare ville bruke de hvite brikkene.

Bokas første kapittel er et intervju med Winy Maas, grunnlegger av det nederlandske arkitektkontoret MVRDV. Maas forteller at da han og medarbeiderne skulle forme det nye hovedkvarteret til DnB i Bjørvika, brukte de Lego. Det virker svært sannsynlig når man ser den ferdige bygningen.

Nå spør du kanskje: Hvorfor skrive om et utsolgt produkt som allerede selges som samleobjekt? Vel, ser vi bort fra muligheten for at Lego vil lytte til en engasjert kunde, er det grunn til å framheve både det kreative og det kollektive som kan oppstå i omgang med Lego. Man bygger med fingrene, mulighetene er uendelige og generasjonene kan møtes over rotekassa, i praktisk protest mot dagens skjermbaserte fritid. I fjor var det sjakk, håndfaste trefigurer på et brett. I år kan det bli ekte skaperglede i plast. Dessuten kommer Architecture Studio tilbake på det amerikanske markedet seinere i år, og blir dermed billigere å frakte over Atlanteren.

La meg likevel helle litt malurt i Lego-reklamen. Architecture Studio er utsolgt, mens nye modeller tilføyes den nevnte Architecture-serien. Seineste tilskudd er Eiffeltårnet og FN-hovedkvaretet i New York. Disse modellene er små og lite detaljerte. De er ikke verdt pengene, og utløser like mye kreativitet som et Ikea-møbel. Modellene bygges gjerne én gang, deretter blir «Mies van der Lego» liggende og støve ned på Ivar-hylla i et norsk hjem — et tvilsomt eksempel på skandinavisk samarbeid.

Disse modellene oppfordrer til slavisk etterlikning. Vil du bygge modeller, bruk heller papp, tusj og lim. Tynn papp, tjukk papp, isopor og en skarp kniv, det er alt du trenger. Eller skaff deg ei rotekasse med Lego og skap din egen verden. Sett sammen tre klosser vertikalt og du har en skyskraper. Eller bruk en halv million brikker på et lite drømmehus.