FOR FÅ ERFARINGSFLATER: En av årsakene til den kreative krisen i norsk skole er at mange elever sjelden får praktisk erfaring med å klekke ut en idé, utvikle den for siden å teste ut om arbeidet er forbedret. Det finnes rett og slett for få erfaringsflater for kreative metoder og utforskning. Foto: NTB scanpix
FOR FÅ ERFARINGSFLATER: En av årsakene til den kreative krisen i norsk skole er at mange elever sjelden får praktisk erfaring med å klekke ut en idé, utvikle den for siden å teste ut om arbeidet er forbedret. Det finnes rett og slett for få erfaringsflater for kreative metoder og utforskning. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kreativitet er en stadig mer etterspurt ferdighet i arbeidslivet

Men hvordan utvikles disse egenskapene i norsk skole?

Meninger

Regjeringen oppnevnte Ludviksenutvalget i 2013 for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Vi lever i et samfunn preget av at et stort mangfold, hurtige forandringer og klimaendringer krever ny kompetanse. Om lag 60 prosent av fremtidens jobber er ennå ikke oppfunnet. Den 15. juni 2015 leverte utvalget sin hovedrapport «Elevenes læring i fremtidens skole» (NOU 2014:7). Den viser oss noen av de utfordringer norsk skole står ovenfor. Viktige føringer i rapporten er at skolefagene må fornyes. Elevene må lære å lære. Ulike sider ved elevenes læring skal stimuleres og skoleledelsen må gjøre tydeligere prioriteringer. Utvalget legger dermed opp til endring - men uten å foreslå detaljerte tiltak eller en konkret reform.

Parallelt med arbeidet ledet av Sten Ludviksen blir vi til stadighet presentert for analyser av betydningen av innovasjon, kreativitet og entreprenørskapskultur. Den amerikanske økonomiprofessoren Edmund Phelps viser i sin bok «Mass Flourishing: How Grassroots Innovation Created Jobs, Challenge and Change» at innovasjon er viktig for å utvikle ferdigheter som selvstendighet og individuelt initiativ.

I Norge har Siri Meyer, professor i kunsthistorie, påpekt at mulighetene for innovasjon hindres av vår egen oppfatning av vitenskapens natur. Vi forestiller oss at kunnskap er det samme som opplysning, mens det er vår egen fantasi og språklige evne til å konstruere nye former for virkelighet som er en forutsetning for ønsket om å jakte på nye sannheter. Selv om merkelappen «kreativ» kan være en praktisk indikator i dagligtalen, kan ordbruken også uttrykke en fordomsfull holdning som skyldes en innsnevrende mistolkning av hva kreativitet innebærer. Kreativitet er en nyttig og viktig egenskap i alle bransjer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er likhetstrekk mellom innovasjon og kreativitet. Kreativitet kan forstås som en fantasifull aktivitet formet slik at den frembringer resultater som er både originale og verdifulle. Innovasjon handler om å sette ut nye ideer i livet. Begge deler forutsetter det vi kaller «å tenke utenfor boksen».

I norsk skole ivaretas den kreative dimensjonen i henhold til den generelle lærerplanen, men erfaring fra grunnskolen viser at dette ikke er tilstrekkelig. Norsk opplæring er svakere på kreativitet enn land vi kan og bør sammenlikne oss med. En av årsakene til den kreative krisen i norsk skole er at mange elever sjelden får praktisk erfaring med å klekke ut en idé, utvikle den for siden å teste ut om arbeidet er forbedret. Det finnes rett og slett for få erfaringsflater for kreative metoder og utforskning. Den australske professoren Anne Bamford, som er kjent for sin rapport «The Wow-factor», viser i sine forskingsresultater at land som tar kunst i skolen alvorlig også er de samme landene som skårer høyt på PISA-undersøkelsen. Hun viser også til at frafall i britisk skole gikk ned etter at kreative bedrifter ble trukket inn gjennom faget «Creative Partnerships».

Bamford hevder: «Kunsten understreker hvordan ulike fenomener relaterer seg til hverandre og på denne måten fremmer den helhetlig tenkning og sammenstilling av ideer, noe som er fundamentalt for verdens fremtid. På bakgrunn av dette vil kunsten være av grunnleggende betydning for utdanning (…). Oppfinnsomhet, design og innovasjon er nødvendig for overlevelse i dagens økonomi. Innovasjon krever at ideer kan flyte fritt, noe som igjen krever at folk blir kreativt og godt utdannet». Hennes forskning viser at enkelte fag er spesielt egnet for å fremme innovasjon, kreativitet og det å tenke utenfor boksen. Kunstfaget bidrar til å åpne opp for metoder og løsninger som ellers ville vært utilgjengelige. Her ligger det stort tverrfaglig potensial, ikke bare i klasserommet, men for mange fagområder, samfunnsutvikling og en rekke yrkesgrupper.

Det blir nærliggende å spørre hvordan står det så står til med kunstundervisningen i grunnopplæringen? Undersøkelser viser at halvparten av grunnskolelærere i kunstfagene mangler kompetanse og svært få lærerstudenter velger fordypning. Færre får tilbud om videreutdanning.

Kunstfagenes status og fravær av krav om fagkompetanse kan være noe av forklaringen til at vi ikke er flinke nok til å stimulere elevenes fantasi-evne og egenart. Videre er det kanskje slik at vi ikke tør eller har kunnskap nok for å legge til rette for at elever tenker selvstendig og at det i en praktisk skolehverdag er ønskelig at elevene tenker mest mulig likt? Det er i så tilfelle paradoksalt da vi lever i en tid som tilsynelatende verdsetter det individuelle og innovative. Mange lærere opplever nok at grunnskolen i liten grad legger til rette for elevenes utenfor-boksen-tenkning.

Det er forventninger om en konkret stillingstaken til Lundviksensutvalgets bidrag i debatten, og det er behov for at skolepolitikerne gjør mer enn å hevde at ferdigheter som selvstendighet og individuelt initiativ er viktig. Erfaring fra en travel skolehverdag viser at det som ikke er forankret i læreplan, kompetansemål og timeplan blir nedprioritert. Kreativitet bør derfor bli et eget fag på timeplanen. Oljenasjonen Norge skal omgjøres til en miljønasjon med grønn økonomi. En skole som tar sikte på å ruste barn og unge for møtet med fremtidens utfordringer må inkludere kreativitet i undervisningen. Det er en forutsetning for å endre kurs og imøtekomme ønsket om et skapende Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook