ALBUM: Det er kanskje like greit at de fleste toneangivende norske rapperne for tida har søkt inn i mer folkedyploddende popfarvann.

Ethvert forsøk på å gjenskape soundet til amerikanske forbilder ender jo uansett opp med å høres ut som noe hentet rett ut av P3-programmet «Radioresepsjonen»s sketsjer om Holmlia Folkehøgskole («for mennesker som ønsker å ta vare på den negroide forstadskulturen i USA»).

Samtidig gjør det at norsk hip hop — i den grad det begrepet faktisk er dekkende lenger — anno 2009 spriker i alle retninger. Og det gjør den med en nyvunnet musikalitet (fra Jaa9 & Onkl P til Lars Vaular) og en total skamløshet i forhold til å være kommersiell, tilgjengelig og synlig. En skamløshet som er like frigjørende, forfriskende og barrierenedbrytende som den er irriterende.

Det er med dette utgangspunktet den nyslagne korsangentusiasten Vinni og hans nye, sterkt Anders Møller-pregede konstellasjon av Paperboys plasserer seg: laidback og smilende på toppen av denne bølgen, musikalsk prøvende og feilende godt utenfor de boksene gruppa har operert innenfor tidligere. Et kreativt nachspiel etter Madcons folkefest.