42 MILLIARDER: Nordmenn har 42 milliarder i inkassogjeld. Kredittselskapene vet så inderlig vel at forbrukslån og kredittkort for svært mange er starten på et gjeldshelvete det er vanskelig å komme seg ut av. Hvorfor tar de ikke da et større samfunnsansvar? Foto:  Gorm Kallestad  / SCANPIX .
42 MILLIARDER: Nordmenn har 42 milliarder i inkassogjeld. Kredittselskapene vet så inderlig vel at forbrukslån og kredittkort for svært mange er starten på et gjeldshelvete det er vanskelig å komme seg ut av. Hvorfor tar de ikke da et større samfunnsansvar? Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX .Vis mer

Kredittgribbene

Tilbyderne av forbrukslån fremstår som kyniske og kalkulerte gribber som spekulerer stort i folks vanskelige livssituasjoner.

Meninger

I fjor på denne tiden fikk jeg haugevis av e-poster med emnet: «Du trenger ikke å pante flasker for å få penger på kontoen». Etterfulgt av et forlokkende tilbud om forbrukslån. Svaret på alle mine økonomiske bekymringer.

La meg påpeke det åpenbare; jeg får ikke – under noen omstendighet - mer penger av å ta opp forbrukslån. Eller jo, der og da, men det blir som å tisse i buksa for å holde varmen.

Dernest tar jeg det hele som en personlig fornærmelse. Jeg får faktisk penger på konto hver måned. Det kalles lønn. Pengene bruker jeg til å kjøpe mat, nedbetale huslånet mitt, betale regninger, spare, mv.

Jeg ble nemlig ganske tidlig opplært til ikke å bruke penger jeg ikke har. Forbrukslån er nettopp det; penger jeg ikke har. Har banken har sagt nei til å låne meg penger til en rente på 2-4 prosent, er det trolig gode grunner til ikke å ta opp forbrukslån med en effektiv rente på et tjuetalls prosent.

Når tilbyderne påstår at forbrukslån gir ekstra rom i økonomien, er det i beste fall en unøyaktighet. Forbrukslånet er ikke mine penger. Det er kredittselskapenes penger. Jeg forutsetter at de vil ha pengene tilbake. Pluss litt til. Hadde det vist seg at kredittselskapene har idealistiske hensikter, skulle jeg vært den første til å stille opp for å overrekke en oppriktig beklagelse for min forutinntatthet. Dette er imidlertid en utopi.

I disse adventstider ramler det daglig inn 8-10 tilbud om forbrukslån. Jeg har fortsatt til gode å bli kunde. Jeg vil imidlertid tro det er langt flere enn meg som mottar disse e-postene. Folk i en helt annen økonomisk situasjon. Da provoserer det meg inderlig at tilbyderne markedsfører seg selv som velgjørere. E-poster med bilder av smilende mennesker, og oppfordring om å låne raske penger for å løse alle problemer.

Tenk deg at du har en lavinntektsjobb, forsørgeransvar for flere barn og bare er lykkelig for at namsmannen ikke dukket opp denne måneden heller. Julen nærmer seg, og du er usikker på om du har råd til julegaver. Så får du en e-post hvor det står at du kan få 50.000,-, og du kan shoppe for hele beløpet! Selskapene som markedsfører forbrukslån på denne måten, burde kreve TV3 for provisjon for deres rekrutteringsbidrag til Luksusfellen.

Jeg mener ikke at forbrukslån ikke skal kunne markedsføres. Reiser man mye med jobben, kan f.eks. kredittkort være praktisk. E-postene jeg mottar etterlater imidlertid ingen tvil om at de ikke er myntet på de som reiser mye. E-postene er myntet på de mange menneskene som sliter med å få endene til å møtes. Enten dette skyldes spilleavhengighet, rusavhengighet, overforbruk eller annet. Tilbyderne fremstår som kyniske og kalkulerte gribber som spekulerer stort i folks vanskelige livssituasjoner.

Folk selv har et ansvar, men vi kommer ikke unna ansvaret går begge veier. At ansvaret bør være toveis, er like selvfølgelig som at jeg er ansvarlig dersom jeg overleverer bilnøklene til noen jeg vet har drukket alkohol. Kredittselskapene vet så inderlig vel at forbrukslån og kredittkort for svært mange er starten på et gjeldshelvete det er vanskelig å komme seg ut av. Hvorfor tar de ikke da et større samfunnsansvar? Nordmenn har intet mindre enn 42 milliarder kroner i inkassogjeld, og det kan være verdt for bransjen å merke seg dette. Dette er deres samfunnsbidrag. Så før vi er for langt inne i juleforberedelsene er min oppfordring til bransjen; skjerp dere!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook