Bare for merksemd:  I Aktiv mot krefts nye kampanje, med åtte kvinner som alle er kreftsyke eller har vært det, gjenskapes musikkvideoen til hitlåten «Call on me». Video: Aktiv mot kreft For meg er det vanskelig å forstå kvifor også kreftramma kvinner skal gjerast om til sexobjekt, skriv artikkelforfattaren. Bildet er screenshot fra Aktiv mot kreft-videoen.
Bare for merksemd: I Aktiv mot krefts nye kampanje, med åtte kvinner som alle er kreftsyke eller har vært det, gjenskapes musikkvideoen til hitlåten «Call on me». Video: Aktiv mot kreft For meg er det vanskelig å forstå kvifor også kreftramma kvinner skal gjerast om til sexobjekt, skriv artikkelforfattaren. Bildet er screenshot fra Aktiv mot kreft-videoen.Vis mer

Kreftramma kvinner som sexobjekt

Eg er i målgruppa. Slik eg oppfattar det, var ikkje målet med kampanjen å oppfordre kreftpasientar til å vere meir aktiv. Det var å vekke oppsikt.

Meninger

Kjære Aktiv mot kreft,

Eg er midt i målgruppa for den nye musikkvideoen dykkar: Eg er kvinne, eg er ung, og eg har kreft. På spørsmål om kvifor de har laga ein slik video, så seier de at de vil at eg og andre kreftpasientar skal bli oppmuntra til å vere fysisk aktiv, trass sjukdommen, og at vi skal føle oss vakker, trass arra vi har på kroppen. Det er imidlertid ikkje den kjensla eg sit igjen med. I staden så brenn eg inne med ei rekke frustrerte tankar.

Seksualisering og objektivisering av kvinner er dessverre ein vanleg måte å oppnå merksemd på. Det er eit problem fordi det har ein uheldig effekt på oss og vår åtferd. Det påverkar korleis menn ser på og behandlar kvinner, og det påverkar korleis kvinner tenker om seg sjølv og kva det er som gir dei verdi. For meg er det vanskelig å forstå kvifor også kreftramma kvinner skal gjerast om til sexobjekt.

Å ha/ha hatt ei kreftdiagnose fører for mange til blant anna symptom på utmattelse, stress, angst og depresjon: kroppar som ikkje orkar like mykje som før, og tankar som tyngar. Kvifor må det, også mot desse damene, rettast eit press om å vere vakker, sprek, fit og fresh? Om å vere fjasete og glad? Om å vere eit supermenneske som ikkje let seg stoppe av noko, ei heller av ein potensielt livstruande sjukdom? Kva med å heller oppmuntre til å vere raus med seg sjølv, til å senke krava og til å kome seg ut på ein rusletur, utan at ein skal måtte gå rundt i korte, stramme shortsar og kroppsnære, utringa toppar? Kvifor må også desse damene bli utsatt for eit overfladisk skjønnheitsideal og ei forventning om å bry seg om det, når det allereie svirrar eksistensialistiske tankar og frykter rundt i hovudet deira?

Det er ein fin tanke at kvinnene framleis skal kunne vere glad i kroppen sin etter ei sjukdomsperiode, men gjennom videoen skaper de ei slags forventning om at vi skal gå rundt og vise stolt fram dei arra vi har. Som om dei er sexy, som om vi har gløymt kvifor dei er der, og som om det ikkje knytt ei sorg til dei.

Det er ikkje slik at alt som har med kreft å gjere må vere trist og alvorlig. Å gjennomgå ein slik sjukdom kan også føre til fleire positive utfall. For meg så blei det ei påminning om å sette pris på det som virkelig betyr noko her i livet: dei gode relasjonane og dei fine opplevingane ein har her og no, og til å stresse mindre med overfladiske ting som kropp og utsjånad, og med mål som ein aldri vil nå. Derfor synes eg det er trist at de, som skal vere ein støtteorgansasjon, er med på å oppretthalde eit slikt fokus.

Slik eg oppfattar det, så var ikkje det eigentlege målet med kampanjen å oppfordre kreftpasientar til å vere meir aktiv. Det eigentlege målet var å vekke oppsikt. Det klarte de, men det er djupt tragisk at det enda ein gong må gjerast med ein seksualisert kvinnekropp som virkemiddel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook