SITUASJONEN i Midtøsten kan sammenliknes med en aggressiv hjernekreft, på fagspråk kalt glioblastom. Fra en svulst som utvikles over tid, sendes tynne fangarmer inn i friskt vev andre steder i hjernen, og pasienten blir gradvis dårligere. Ser vi på situasjonen i Midtøsten, kan vi som en metafor sammenlikne selve svulsten med Israel-Palestina-konflikten, «alle konflikters mor». Fra denne håpløse striden mellom to folk som gjør krav på samme territorium, har nye problemer og kriger oppstått stadig flere steder. Spesielt de siste åra har situasjonen forverret seg, og man er nå inne i en fase der spredningen ser ut til å gå med hurtigtogsfart.

DEN ARABISKE VÅREN, som i begynnelsen så ut til å kunne kurere mange av Midtøstens politiske sykdommer, har i stedet skapt nye kriser. I Egypt har revolusjonen for to og et halvt år siden gått i revers og skapt en situasjon der både islamister og andre opposisjonelle, ikke minst mange journalister og intellektuelle lever i frykt for å bli arrestert av sikkerhetsstyrker som oppfører seg minst like ille som da diktatoren Hosni Mubarak styrte. I Syria har det vært borgerkrig i over to år med mer enn 100 000 døde og millioner av mennesker på flukt. Situasjonen der har spredd seg, først og fremst til nabolandene Irak og Libanon.