Krekar og kvinnene

DEBATTEN OM ISLAMSK

fundamentalisme og kvinneundertrykking er viktig. Nettopp derfor er det så alvorlig når Henrik Thune og Sverre A. Christensen vulgariserer debatten. I Dagbladet torsdag skrev de to blant annet:

At jeg skal ha «angstfantasier for det muslimske inntoget i Europa». Feil. Jeg har aldri skrevet noe i nærheten av dette.

De trekker linjer fra meg til Jörg Haider og Jean-Marie Le Pen. Dette er helt uhørt. Å påpeke kvinneundertrykking er ikke rasisme.

De skriver at «man mener seg berettiget til å overdøve motstanderen med latter.» Feil. Jeg har aldri brukt ironi og humor når jeg har skrevet om kvinners situasjon i muslimske miljøer. Hverken tvangsgifte i Norge eller steining i Saudi-Arabia påkaller latter hos meg.

De skriver at jeg og andre kommentatorer forsvarer «kvinner de vel knapt har møtt, i kulturer de synes å anse som truende og kanskje også mindreverdige». Feil igjen. Thune og Christensen vet tydeligvis ingenting om kvinner jeg har møtt, verken på reise i Iran eller rundt omkring i Norge.

TIL SLUTT:

Jeg har tidligere skrevet at det er galt å krenke andres intimsfære. Men at debatten om mullaens følelser har overdøvet debatten om hva Krekar faktisk står for, er for meg en gåte.