Kremfattig

Power-trio med noen få kremtopper.

KONSERT: Det er vel bare å innse at det neppe blir flere gjenforeninger av Cream, og. Eric Clapton er nok i dyreste laget for bluesfestivalen. Men – stemmen og bassisten i supertrioen fra 60-tallet, Jack Bruce (66), har lenge stått på ønskelista.

Velkjent format

Fire år etter Cream-samlingen har Bruce blåst liv i et annet samarbeid – fra 80-tallet – med gitaristen Robin Trower (Procol Harum). Gary Husband (Level 42) sitter bak trommene, altså et velkjent trioformat. Men utover det var det lite som minnet om fordums storhet i bluesteltet natt til fredag.

Albumet «Seven Moons» kom i fjor, og mandag lanseres en liveversjon av plata. Låtene er helt greie, og basspillet til Bruce er en studie verdt – ved siden av at stemmen holder seg overraskende godt Men – han sprudler ikke akkurat fra scenekanten, og det faktum at man står og venter med lengsel og smerte på at det skal dukke opp noen Cream-godbiter, avslører at det nyere materialet ikke er på høyden.

«Sunshine Of Your Love», med verdens kanskje feteste bassriff, dukker riktignok opp etter ca. 20 minutter, men dras for langt i jammetåka, mens seansen rundes av med en godkjent «White Room» og en litt halvhjertet «Politician» som ekstranummer.

Lite finesse

Trower er ingen Clapton, men han adopterer spillestilen hans på disse låtene. Han er rask på labben, men under resten av konserten utøver han mye kraft og engasjement – og lite finesse og virtuositet. At over halvparten av publikummerne er borte når de runder av, skyldes nok ikke bare at det er blitt natt.

Trioen spiller i Sliperihallen i kveld.