TIDSÅND: Alt bør kunne konsumeres. Denne skulpturen er laget av Manit Sriwanichpoom fra Thailand og har tittelen «Pink Man: Icon of Consumerism». Foto: AP / NTB Scanpix
TIDSÅND: Alt bør kunne konsumeres. Denne skulpturen er laget av Manit Sriwanichpoom fra Thailand og har tittelen «Pink Man: Icon of Consumerism». Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Kremmeriets tidsalder

At regjeringen faktisk driver høyrepolitikk, får mange til å heve øyenbryn. Som om annet var å forvente.

Kommentar

Kanskje sjokket kommer av at man egentlig ikke helt husker hva høyrepolitikk er, og at misforståelsen om at «vi er alle sosialdemokrater» har satt seg fast i hjernevevet.

Høyrepolitikk kan være mange ting, og en ensidig aksetenkning i politikken bidrar til å gjøre dette vanskelig å begripe. Dagens regjering driver ikke høyrepolitikk som vern av embetsstanden eller kirken. De er ikke åpenlyst autoritære slik militaristisk-aristokratiske regimer kan være det. Men de hyller en uomtvistelig autoritet: Kremmeriets absolutte primat.

Alt skal kunne kjøpes og selges, alt skal kunne konsumeres, alt skal kunne konverteres til kroner og øre, om ikke av annen grunn enn at det er mulig. Helse, utdanning, infrastrukturer, kultur - alle biter av alt skal kunne brekkes ned til konsumerbare enheter som kan veksles i penger.

Høyrepolitikere ønsker mer privat skoledrift. De sier at dette ikke er farlig for allmennskolen, fordi privatskoler skal være supplement og utfordring, og det vil gjøre hele skolesystemet bedre. Garantilappen deres forteller jo at det ikke skal være mulig å drive skolene som overskuddsforretning. Det høres ut som veldedighet.

Men det er da ikke det de mener? De sier at utdanning ikke skal gi avkastning fordi de si det, ellers blir det for tungt å svelge. Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen - mener de virkelig at det er prinsipielt galt å tjene penger på en slik flott næringsvirksomhet? Lite trolig.

Det skal tjenes penger der, slik det skal tjenes penger på kultur og jernbane. Pengetjening er den legitime målestokken - det er «markedets krav». Hvis ingen gidder betale deg for det du driver med, er det verdiløst. Uten verdi. U-verdig. Alt annet er avhengighetsskapende, infantiliserende sugerørstiltak som hindrer innovasjon og vekst.

Hele planeten er til for menneskets konsum. Det er ingen bekymring for bærekraft - det gjelder å nyte så lenge det går. Vi har ingen bruk for langsiktighet - målet er at vi skal for-bruke. Og vi må forbruke mye, mye mer i tida framover.

Men hvordan kan vi kalle det vekst når det dreier seg om bruk? Vokser ressursene ved å bruke dem? Ja, i kremmeriets verden er det akkurat det som skjer - fordi vi på veien har konvertert gjenstandene for vårt konsum til penger. Og med det rådende bank- og kredittsystemet er hver eneste penge verdt minst 20 ganger så mye som det ser ut som. Vi kan nemlig konvertere vårt ubegrensede forbruk til ubegrenset kreditt.

Det som nå gjenstår, er å se om regjeringen har guts til også å privatisere kongehuset. Det kan jo selvsagt også legges ut på anbud: Hvem er villig til å gjøre jobben for mindre penger?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook