KODE: Dronning Sonja stiller ut på Kode 1 i Bergen, med utstillingen "Underveis". <b>Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix</b>
KODE: Dronning Sonja stiller ut på Kode 1 i Bergen, med utstillingen "Underveis". Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Dronning Sonja som kunstner

Krenket kunstkritiker slår inn åpne dører

- Står lagelig til for hogg.

Meninger

Dronning Sonja stiller ut. Som kjent skjer det på Kode, kunstmuseet i Bergen, på avdelingen for kunsthåndverk, samen med ett utvalg fra samlingen. Dronningen selv er fornøyd og glad, og tar lett på kritikken: «Det er slik det pleier å være når det oppstår en spesiell situasjon», sier hun, like diplomatisk som dunkelt til NRK. «Det får man tåle.»

Kritikeren tar det ikke like lett. På kulturnytt er kunskritiker Mona Pahle Bjerke halvt berømmende og helt rasende - en uvanlig kombinasjon. Hun har lært av betydelige kunstnere, hun har følelse for form og et godt øye for farge. Men for å få stille ut på Bergens ærverdige gamle kunstindustrimuseum er hun «rett og slett ikke god nok». Pahle Bjerke er ikke bare sint. Hun er «krenket», ikke bare over kunsten, men over museumsdirektørens valg.

Det er lett å være enig - altfor lett. Når kritikeren snur på hælen og uttrykker sitt raseri mot den avgående direktøren, som snart er sjef på Nasjonalmuseet, da ringer imidlertid min alarmklokke. Hvem er det egentlig som anmeldes? Hvordan ser målestokken ut når dronning Sonjas kunst skal bedømmes?

Det siste punktet er skiftende. Til og med Pahle Bjerke erkjenner dronningens talent. Andre velkjente kritikere har vært positive til tidligere utstillinger, som Erlend Hammer og Harald Flor. Selv kan jeg ikke si noenting: jeg har ikke sett bildene hennes, verken grafikken eller maleriene, eller hennes keramikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men jeg må si at om målestokken er om utstilleren er «god nok» for å stilles ut på Kodes kunsthåndverkavdeling, er det mye som står lagelig til for hogg av det som vises på museer i Norge og andre steder. Det finnes rett så mye slurvete og masseprodusert dritt produsert av «anerkjente» kunstnere som vises helt ukritisk og som mottas like ukritisk. Jeg har sett verre kunst på museer enn det som kan skimtes bak dronningens blå kjole i nyhetsmedienes fotografier. Private samlinger vises fra tid til annen på norske museer, der dyre kataloger bekostes av museene - det ser jeg på som dypt problematisk. Og at enkelte kunstere ukritisk vises permanent og samtidig i årlige separatutstillinger på annet hold blant museene.

Jeg ville aldri selv valgt dronningen som utstiller, men om man allerede har gitt henne anerkjennelse i kunstlivet som en av de privatpersoner som mest uegennyttig og i lang tid har støttet kunstnere, og som har forholdt seg til samtidskunst og kunsthåndverk (ikke minst det håndverk som vises på Kode) i årtier, da er det et noenlunde akseptabelt utstillingskonsept, spesielt når det ikke er den utstilte kunsten som står i sentrum, men de nye, ombygde lokalene.

Saken er at man bedømmer direktøren. Det handler ikke om hva hun har gjort i Bergen eller kommer til å gjøre i Oslo, men om at hun faktisk fikk jobben på Nasjonalmuseet, og at hun er dansk. Ja herregud, den norske nasjonalismen beskrives av de fleste nordmenn som «god», rett og slett bedre enn noen annen form for nasjonalisme. Men når det gjelder utenlandske sjefer på kunstmuseene, da slipes knivene. Særlig usmakelig blir det når Hindsbos forgjenger i Bergen, Erlend Høyersten på AROS kunstmuseum i Danmark, trekker sverd og hugger Hindsbo i ryggen.

For det første er det spesielt når forgjengere bedømmer sine etterkommere, eller hvilke kolleger som helst. Et friskt innslag i debatten, kan noen synes. Men det er også posisjonering på kollegaens bekostning, for framtidig jobb på Nasjonalmuseet, om trykket på Hindsbo skulle bli så kraftig at hun går av, eller kanskje i Trondheim, der Høyersten også er ute og bedømmer svenske Johan Börjeson, som også har det hett rundt ørene akkurat nå.

Joda, kritisere kan man. Men bør man? For rundt knuten ligger oppgaver som skal utlyses og oppgaver som åpenbart kan være veldig fristende. Pressen bør være mer bevisste om sin rolle i denne museumssjefenes dans rundt gullkalvene.

Få kunstnere «fortjener» alle sine utstillinger. Ikke alle direktører får den kritikk de fortjener, andre får lide unødig mye. Men i debatter som disse bør vi også se på hva de egentlig handler om. Her handler det ikke om dronningen. Det handler om Hindsbo.

Velkommen til Oslo, Karin! Du får en het stol å sitte på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook