Kretsmester i litteratur

MOLDE (Dagbladet): En mann går rundt i Moldes gater, og folk kjenner ham igjen. Han er ikke statsminister, han er ikke pollock-fisker, og han er ikke fotballspiller. Likevel blir han nikket høflig til. Mannen er kretsmester i litteratur og heter Knut Ødegård.

  • Bjørnson-festivalen åpnet i går, og forfatteren Steinar Løding fikk Den norske Bokhandlerforenings Bjørnson-stipend. Ildsjelen og lyrikeren Ødegård har sydd sammen et festivalprogram som så vidt holder. Vigdms Finnbogadsttir har vært her før. Seamus Heaney fikk Nobelprisen for tre år siden. Richard Ford avlyste dessverre. Krimdronningene Anne Holt, Karin Fossum og Kim Småge kan man også møte andre steder. Erlend Loe kommer, men jobber noen av dem i Bjørnsons ånd ? På plussiden anfører vi en virkelig ytringsfrihetsforkjemper, den forfulgte forfatteren og tidligere kirkeasylanten Maryam Azimi. Göran Tunström og Ruth Rendells besøk blir sikkert hyggelige.
  • Uflaksen skyldes at Forfatterforeningen trakk utdelingen av Ytringsfrihetsprisen fra festivalen. Det var en tung pris og et tungt tap. Likevel skulle programmet stått stødigere selv uten den utdelingen. Har Knut Ødegård selv fått merke hva frie ytringer kan føre til? Han var meget kritisk til planene om byggingen og plasseringen av et nytt fotballstadion i hjembyen. Etter det fikk Bjørnsonfestivalen 100000 kroner mindre i støtte fra Røkke/Gjelsten.
  • Så hvor er Bjørnsons nasjonale ånd blitt av i festivalprogrammet - bortsett fra at deler av festivalen er lagt til Nesset kommune, der han bodde fra han var fem til tolv år, og at resten finner sted i Molde, der han gikk på middelskolen? En bunke krimforfattere kan ikke sies å være den nasjonalelskede og kranglevorne Bjørnsons åndssøstre og -brødre. Hva med religions-Bjørnson? Hvor speiles dramatiker-Bjørnson?
  • Jeg etterlyser «stinget» i programmet, dette farlige og kontroversielle ved en litterær Bjørnson-festival (selv om krim er skummelt nok). Det er bare å håpe på å bli overrasket. I ettertid bør både Bjørnsonfestivalen og andre festivaler som bærer avdøde dikteres navn ta en diskusjon med seg selv om det er nødvendig å arrangere hvert år når omstendighetene gjør at programmet ikke kan toppes mer enn tilfellet er i Molde.