VENDTE FN RYGGEN? Donald Trump var både forsonende, og ganske uforsonlig, i sin første talt i FN i ettermiddag. Foto: AFP / NTB Scanpix
VENDTE FN RYGGEN? Donald Trump var både forsonende, og ganske uforsonlig, i sin første talt i FN i ettermiddag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Donald Trump raste mot Kim Jong-un

Krever handling i tordentale

Donald Trump truer Nord-Korea med ødeleggelse og sier atomavtalen med Iran er en skam for USA.

Kommentar

Anti-globalisten Donald Trump valgte FN til å presentere en sammenhengende visjon for sitt syn på verden. Det var en til tider oppsiktsvekkende, men også sterkt ideologisk og konsistent tale, Trump holdt i FN tirsdag ettermiddag.

Men bak det forsonende var det også klare trusler. Han kalte Nord-Koreas diktator Kim Jong-un «rakett-mannen», og sa at hans prosjekt var selvmorderisk. Og han avsluttet tiraden om Nord-Korea med å si at hvis ikke de nordkoreanske provokasjonene stanser, «så har ikke USA noe annet valg enn fullstendig å ødelegge Nord-Korea.»

Også om Iran var Trump uforsonlig. Han sa at USA ikke kan støtte en avtale med Iran hvis den er et dekke for atomopprustning. «Atomavtalen er en skam for USA», sa Trump. Mens den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu ble filmet mens han smilte fornøyd. Trumps skarpe uttalelser kan neppe bety annet enn at han har bestemt seg, og har til hensikt å trekke USA fra atomavtalen med Iran.

FN og de fire andre permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet inngikk avtalen med Iran for to år siden, om at Iran skulle tillate internasjonal inspeksjon av sin atomindustri, mot at de lammende økonomiske sanksjonene mot landet skulle opphøre. Men USA er alene om å ville si opp avtalen. FN og i hvert fall tre faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd, Kina, Russland og Frankrike, og trolig også Storbritannia, vil ikke si opp atomavtalen med Iran.

Trump mener Iran er et land som i særlig grad sprer terror. Han roste på den annen side et annet land i Midtøsten, nemlig Saudi-Arabia. Som helt beviselig, og i minst like stor grad som Iran, faktisk har spredd terror. Men så er Saudi-Arabia en nær alliert, som USA blant annet selger våpen til.

Utfallene mot Nord-Korea og Iran var varslet av amerikanske diplomater i timene før talen. Språket til Trump når det gjelder disse landene var uvanlig for en vestlig leder, fordi det inneholdt en direkte trussel, og en karakteristikk av Iran som var alt annet enn diplomatisk.

Men Trump holdt seg til manuskriptet, og ga et konsistent syn på verden, og måten han mener den bør fungere på. Hels sentralt i hans tenking er det at verden består av nasjonalstater, og ikke overstatlige organisasjoner som EU - som han ikke skjønner noe av - og til en viss grad FN selv.

Trump sa at nasjonal suverenitet er grunnlaget for framgang. I noe som kan forstås som en kritikk av amerikansk utenrikspolitikk i store deler av etterkrigstida sa Trump: «Vi vil ikke tvinge vårt liv på noen, men la det skinne, for andre å se på». Altså; USA skal ikke tvinge sin «vestlige» samfunnsmodell på noen. Trumps beskjed er at hans viktigste slagord, «America first», er forenlig med at USA fortsatt har en internasjonal lederrolle.

Det Trump ikke snakket om var Israel-Palestina konflikten, Parisavtalen om utslipp av klimagasser, som det fortsatt er uklart om USA støtter. Usikkerheten skyldes at Trump og hans fremste medarbeidere de siste dagene har sagt at USA både er med, og ikke med, på avtalen. Trump viet heller ikke Russland eller Kina stor plass i sin tale. Men han sa at nasjoner må respektere grenser og lover, og refererte til Ukraina og Sør-Kinahavet, der Russland har annektert Krim, og Kina forsøker å ta kontroll over havet.

Mest opprørt over Trumps tale har USAs allierte grunn til å være. Uten å nevne EU, sa Trump at konstruksjonen er verdiløs, fordi det er fra nasjonalstaten alt godt kommer. Og mens mange vil mene at Trumps retorikk overfor Nord-Korea ble skrudd enda et farlig hakk opp, så vil særlig USAs europeiske allierte reagere sterkt på hans holdning til Iran.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook