Krever ny teatermodell

En rekke teaterregissører tar nå til orde for en helt ny teatermodell med færre fast ansatte.

- Norsk institusjonsteater er som «Titanic». Alle vet at skipet synker, men ingen vil forlate det, mener regissørene Yngve Sundvor, Per-Olav Sørensen og Kai Johnsen.

- Det handler ikke om å rive ned teatret, det handler om å bygge det opp. Debatten om norsk teater har i årevis blitt ført internt. Den er aldri blitt luftet ut - og derfor er den aldri blitt tatt på alvor, sier Yngve Sundvor, som har regissert en rekke suksesser de siste årene, blant annet «Sult» på Nationaltheatret.

- Forskjellen er at nå har tida innhentet alle advarslene, sier Per-Olav Sørensen, som er tilknyttet kriserammede Oslo Nye Teater.

- I stedet for å reorganisere teatret, lager ledelsen et spareblussteater, med færre oppsetninger og kommersielt potensial. Og når de går til oppsigelser, er det de yngste - og ofte mest talentfulle - som må gå først. Det samme skjer på alle teatre i krise, sier han.

Bort med fast ansatte

Åtte regissører og en scenograf står bak den kontroversielle kronikken som trykkes i Dagbladet i dag. Scenekunstkollegene mener at tida er overmoden for å se på norsk teater med et kritisk blikk.

Målet deres er et slankere og mer fleksibelt teater der det produseres flere og bedre oppsetninger for pengene. De foreslår å kutte kraftig ned på antall fast ansatte skuespillere og teatermedarbeidere. Regissørene går i stedet inn for at teatersjefene bør ansette skuespillere på kortere åremålskontrakter, fra fire til åtte år, i små, tette ensembler ut fra en kunstnerisk plattform.

- Det er ikke en menneskerett å være fast ansatt på et teater hele sitt liv, sier Per-Olav Sørensen.

- Hvis vi frigjør lønnskostnader, får vi mer penger å produsere teater for. Vårt mål er jo å lage et bedre teater. Og det er nesten umulig med dagens modell.

- Vi vil ikke sette kroken på døra og gi alle sparken. Vi vil bygge ensemblene annerledes, sier Yngve Sundvor.

- Det handler om å finne et mer fleksibelt ansettelsessystem som kan tilpasses den enkelte produksjon, sier Kai Johnsen. Han er scenekunstkonsulent i Norsk kulturråd, og kjent for å ha satt i scene Jon Fosses dramatikk.

- Hvordan vil dere få til fleksible ensembler uten å sparke folk?

- Hvis teatrene er smarte, setter teaterledelsen og fagforeningene seg ned sammen og diskuterer hva man kan gjøre, sier Per-Olav Sørensen. - Men til slutt må noen ta støyten med å fatte de upopulære beslutningene. Og det er de kunstneriske ledernes ansvar. Teatret er ikke et demokrati.

Fagforeningspropp

Per-Olav Sørensen mener at fagforeningene på teatrene er en propp i systemet som hindrer nyskaping.

- Arbeidsavtalene ble forhandlet fram for mange år siden, da teatret var helt annerledes. Nå er flertallet av skuespillerne frilansere, og mange talenter slipper aldri til.

- Vi opplever til stadighet at vi må lage teater på husets premisser, ikke på ideens premisser, sier han.

- Selv om jeg setter opp «Grand Old Man» med Espen Skjønberg alene på scenen, er det like mange ansatte på jobb som om det skulle vært en stor musikal. Det er 13 mann på skiftet, selv om det bare trengs to. Institusjonsteatret eksisterer ikke lenger for å sette kunsten og teateret i høysetet, det eksisterer for sin egen eksistens. Regissørene frykter at det bare er et tidsspørsmål før Kulturdepartementet setter ned eksterne rasjonaliseringsutvalg for å utrede skjebnen for norsk teater.

- Teatret er inne i en brytningstid. Og hvis vi ikke tar vår del av ansvaret, er vi redde for hva resultatet blir, sier Kai Johnsen.

- Vi må slåss for et kunstnerisk fundert teater. Selv om det kan høres ut som en festtale, så skal teatret speile samtida og ligge i forkant av samfunnsutviklingen, kunstnerisk og organisatorisk. Hvis teatret skal dyrke en konformitet på markedsstyrte prinsipper, har det ingen funksjon lenger. Da er det ikke noe poeng i å bruke 800 statlige millioner på det, mener han.

- Teatret skulle jo nettopp være et sted der man skulle tenke nytt. Nå er det omvendt. Teatret er mer sementert enn samfunnet, sier Sundvor.

REFSER: Yngve Sundvor, Per-Olav Sørensen og Kai Johnsen mener norsk teater må ta et oppgjør med seg selv - før Kulturdepartementet setter et konsulentfirma på saken.