TRER STØTTENDE TIL: KrF-leder Knut Arild Hareide rykket ut til forsvar for partikollega Hans Olav Syversen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TRER STØTTENDE TIL: KrF-leder Knut Arild Hareide rykket ut til forsvar for partikollega Hans Olav Syversen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

KrF fusker seg til folkelig støtte

Kontantstøtten er ikke et folkekrav. KrF bør slutte å forgifte debatten med populistiske argumenter.

Kommentar

Det er selveste partilederen, Knut Arild Hareide, som kler på seg rustningen når KrF skal forsvare kollega og finanspolitiker Hans Olav Syversen, etter at jeg kritiserte ham for et utsagn om kontantstøtten denne uka.

Hareide sparer ikke på kruttet, og sender en rekke skjellsord i min retning: Jeg er både ufin og uetterrettelig, argumentasjonen min er urettferdig og feilslått.

Min forbrytelse er at jeg har påpekt at Syversen og KrFs har begynt å bruke populistisk argumentasjon til støtte for kontantstøtten. Dette sa Syversen i Stortinget mandag:

«I eliten er kanskje ikke kontantstøtten noen vinner. Men befolkningen ser verdien av den. Over 60 prosent tar ut kontantstøtte for deler av den tiden den gjelder for.»

Som jeg påpekte i min første kommentar om dette, sklir dette rett inn i en fersk og anerkjent definisjon av begrepet populisme av den tyske professoren i politisk teori ved Princeton University, Jan-Werner Müller. Den går omtrent slik: Populismen framstiller seg ikke som én av mange meninger som kjemper om definisjonsmakten i samfunnet. Den hevder å representere folkeviljen, ofte mot en elite som styrer på tvers av folkets ønsker.

Jeg påpekte at 90 prosent av norske barn går i barnehage, og at grunnen til at 60 prosent benytter seg av kontantstøtten deler av perioden sannsynligvis er at den fungerer som en slags ventelønn mens foreldrene står i kø for en sterkt ønsket barnehageplass.

Altså er ikke bruken av kontantstøtte uttrykk for noe folkekrav, men trolig en tilpasning til hvilke muligheter familiene har til å få økonomien og hverdagen til å gå opp mens de venter på plass i barnehage.

Her trekker Hareide fram sitt trumfkort, som han dasker meg i hodet med. Han viser til nye tall han har funnet i befolkningsundersøkelsen Norsk monitor.

I undersøkelsen spørres det blant annet om nordmenns holdning til kontantstøtten, om de er for eller mot - eller om de ikke bryr seg. Hareide skriver at et «flertall av de som har en oppfatning om kontantstøtten, er for den».

KrF-lederen hevder altså at dette er faktagrunnlag som tilbakeviser fordommer og misforståelser.

Jeg sjekket tallene. Framstillingen til KrF-lederen er suspekt, på grensen til fusk.

På spørsmål om man liker, eller mener ulike forhold er riktig eller galt, blant annet «at småbarnsforeldre mottar kontantstøtte når barna ikke går i barnehage», svarer:

41 % liker - er riktig.

39 % svarer liker ikke - er galt.

18 % ikke er opptatt av dette.

1 % har ikke besvart spørsmålet.

Min statistiker-kilde konkluderer slik: det er med andre ord små forskjeller mellom de som er for og mot ordningen.

Undersøkelsen til Norsk monitor forteller heller ingenting om hvorfor man mener det er riktig å motta kontantstøtte. Hvis vi undersøker statistikk som viser hvordan kontantstøtten brukes, underbygger det argumentet om at den er en «venteordning». Altså et substitutt for tilgang til barnehageplass. I en undersøkelse fra 2002 sa over halvparten av foreldrene til ettåringer at barnehage var den foretrukne tilsynsformen dersom de kunne velge fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet.

En helt fersk NAV-statistikk viser også at det er foreldre med barn født på et tidspunkt av året hvor de ikke rekker barnehageopptaket 1. september, som hever kontantstøtte når barnet er 16 måneder. Har du fått barn på et tidspunkt som er timet med barnahageopptaket (noe mange etterstreber), har du ikke kontantstøtte. Ganske tydelig illustrert her:


KrF fusker seg til folkelig støtte

Samme undersøkelse viser for øvrig at at økningen i satsene for kontantstøtte har ført til at mødre med barn i kontantstøttealder jobber fem til seks prosentpoeng mindre enn hva de ville ha gjort uten satsøkningen. Da har de tatt for seg økningen til 6000 kroner som skjedde i 2014. Nå økes den igjen til 7500 kroner.

Det er ikke rart det gir utslag. I 2009 utgjorde kontantstøtten, som da var på 3303 kroner, 9,7 prosent av en gjennomsnittlig brutto måndeslønn. Etter økningen i 2014 utgjorde den 14,2 prosent av gjennomsnittlig månedslønn. Nå blir prosenttallet altså enda høyere.

I tillegg til å undergrave yrkesdeltakelsen, viser undersøkelsen nok en gang hvorfor kontantstøtte er dårlig integreringspolitikk: bruken av kontantstøtte henger sammen med hvilken inntekt du har. Har du lav inntekt, eller ikke har arbeid, framstår kontantstøtten som mye mer attraktiv. Det fører til at det er mye høyere uttak av kontantstøtte blant innvandrere som i utgangspunktet har utfordringer på arbeidsmarkedet. Se bare her:

KrF fusker seg til folkelig støtte

Hareide sier selv at «valgfrihet» er KrFs viktigste argument for kontantstøtten, og det har jeg aldri nektet dem. De må bare slutte å late som om kontantstøtten i seg selv er noe slags folkekrav.

Partiets elite mot befolkningen-argument er tullprat, som de bør slutte med. Debatten forgiftes allerede nok av folk som hevder å snakke på vegne av «folket», mens det de egentlig representerer er partsinteresser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook