NYE MULIGHETER: Et KrF-ja til Ap åpner for muligheter til at partiet vil kunne få flertall for sine budsjetter med støtte fra SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne eller ulike kombinasjoner av oss, skriver MDGs talspersoner Une Bastholm og Arild Hermstad. Foto: Mats Rønning / NTB Scanpix
NYE MULIGHETER: Et KrF-ja til Ap åpner for muligheter til at partiet vil kunne få flertall for sine budsjetter med støtte fra SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne eller ulike kombinasjoner av oss, skriver MDGs talspersoner Une Bastholm og Arild Hermstad. Foto: Mats Rønning / NTB ScanpixVis mer

Debatt: KrFs veivalg

KrF kan skape et grønt sentrum

En regjering med KrF, Ap og Sp kan få flertall i Stortinget med Venstre og MDG. Det kan gjøre sentrum i norsk politikk både sterkere og grønnere.

Meninger

Debatten går nå høyt om hvilken vei KrF bør velge i norsk politikk. Burde de gå inn i flertallsregjering med Høyre, Frp og Venstre? Eller bør de danne en mindretallsregjering med Ap og Sp, med støtte fra andre partier i Stortinget?

Dersom KrF velger Ap, åpner det seg flere muligheter: De vil kunne få flertall for sine budsjetter med støtte enten fra SV, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, eller ulike kombinasjoner av oss partiene fram mot 2021. Vi i De Grønne vil i så fall støtte en regjering som bidrar til et mer solidarisk Norge og som tar vår del av ansvaret for å hindre livstruende klimaødeleggelser.

Noen har ment at Hareide bidrar til å undergrave sentrum i norsk politikk, når han ønsker å forhandle med Ap. Men tvert imot ville en regjering bestående av KrF, Sp og Ap, med støtte av Venstre og MDG, bli første gang på 18 år at en sentrumskonstellasjon igjen dominerer norsk politikk. Den forrige epoken ble avsluttet i 2000, da Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering valgte å gå av på en klimasak. Ap og Høyre presset den gangen gjennom utslippstillatelser for forurensende gasskraft uten CO2-rensing i Stortinget. Det kunne ikke Bondevik være med på.

Nå har en KrF-leder igjen pekt på klima og global fattigdom som avgjørende for partiet. Til VG sier Knut Arild Hareide: «Der KrF mener at klimaendringene må bekjempes med politikk og er menneskeskapte, er Frp-statsråder usikre på nettopp det. Der KrF mener Norge må stå på barrikadene for menneskerettighetene, mener Frp at Norge bør utfordre de samme rettighetene.»

Vi i De Grønne kunne ikke vært mer enig. Av samme grunner som Hareide nå peker på, har vi sagt at vi kan inngå faste samarbeid med alle partier på Stortinget, utenom FrP.

Ved å regjere med Frp, har Høyre gitt oss fem år med mindre fellesskap og mer splittelse, mindre bistand til sivilsamfunn og demokrati, mer ødelegging av våre felles naturverdier og en begredelig klimapolitikk. Vår tid krever noe annet: Mer samarbeid, mer fellesskap, mer solidaritet. Ikke individualisme og fremmedfrykt, eller statsråder som anklager ledere av andre partier for å støtte terrorister eller slikke imamer opp etter ryggen.

For også ord betyr noe. De kan samle eller de kan rive oss fra hverandre. Vår tid krever både dialog og felles innsats - på tvers av kulturer, religioner og generasjoner.

Klima- og miljøsaken er vår tids største solidaritetssak. Klimaendringer går først og hardest utover verdens fattigste, de som er bundet til jord og land og ikke kan betale seg ut av tørke og sult, eller flytte på seg for å søke et bedre liv. Nestekjærlighet i vår tid handler derfor ikke bare om å være et godt menneske mot dem du møter. Det handler også om å akseptere noen kroner mer i drivstoffavgift, å fly litt mindre, holde fjorden fri for plast og gift og å støtte opp om et jordbruk på norske ressurser.

Som en velstående oljenasjon har Norge et ekstra moralsk ansvar for å redusere klimagassutslippene raskt og hindre 1,5 graders oppvarming. Politisk trenger vi fortsatt en realistisk og forpliktende plan for å få til dette. Det haster nå.

Nestekjærlighet er også å sette av nok tid til barna, og å kunne jobbe litt mindre i perioder av livet. Det er både KrF, Ap, SV og MDG opptatt av. Vi er alle for å prøve ut kortere og mer fleksibel arbeidstid, som kan gi mer frihet til familiene, og mindre stress og forbrukspress. Det kan bety mye for mange unge, i en tid hvor barnepsykiatere slår alarm fordi barn helt ned i førskolealder blir syke av stress. Vi i De Grønne, som KrF, er også varme forsvarere av kontantstøtten, som et viktig bidrag til familiens frihet og fleksibilitet i små barns liv.

Er et Ap-ledet sentrumsalternativ realistisk? Venstre har så langt sagt at de ikke kommer til å gi sin støtte til en regjering på venstresiden. Det står de selvsagt fritt til. Men da sikrer Venstre maksimal forhandlingstyngde og innflytelse til SV, i stedet for å få innflytelse selv. Og i stedet for å lage et rom for et grønt sentrum, sementerer de i så fall norsk politikk i to blokker.

Når De Grønne har klima og miljø som fremste sak, er det fordi denne solidaritetskampen stadig taper i forhandlinger, på tvers av blokkene. Det går utover oss alle. Selv om Ap er et tungt skip å snu i klimapolitikken, er partiet i det minste ikke ideologiske motstandere av klimapolitikk. I Oslo har MDG i forhandlinger fått Ap med på et taktskifte i klimapolitikken som nå høster internasjonal anerkjennelse, og som har gjort at Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019.

Erna Solberg har selv satt seg i en vanskelig situasjon ved å nedprioritere vår tids største solidaritetssak, og stilltiende akseptere altfor mange av fløypartiet Frp's splittende utspill. KrF har nå en unik mulighet til å sørge for to ting på en gang: Å skape et sterkere og grønt sentrum og å blåse støvet av klimaarven etter Bondevik.