UPLØYD MARK: Hareides anbefaling i sin historiske tale 28. september, bygger på at KrF igjen skal tørre å krysse midtstreken og tenke litt gammelt nytt. Men denne gangen ved å alliere seg også med Arbeiderpartiet, uten Venstre, skriver innsenderne. Foto: Hans Arne Vedlog
UPLØYD MARK: Hareides anbefaling i sin historiske tale 28. september, bygger på at KrF igjen skal tørre å krysse midtstreken og tenke litt gammelt nytt. Men denne gangen ved å alliere seg også med Arbeiderpartiet, uten Venstre, skriver innsenderne. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Debatt: KrFs veivalg

KrF trenger Hareide

I dag kan vi paradoksalt nok fatte et vedtak som har som konsekvens at Knut Arild går av som partileder, mens vi gir Sylvi Listhaug en ny sjanse som statsråd.

Meninger

17. september 1997: Dagen der KrF endte opp med 25 mandater på Stortinget. I dag, 20 år seinere, har vi åtte. På 20 år har vi mistet hele 17 mandater. Hva har skjedd fra at KrF hadde en svært populær statsminister i Kjell Magne Bondevik med 25 mandater på Stortinget, til at vi i dag sliter med sperregrensa og bare har åtte mandater på Stortinget?

Eline Hæåk.
Eline Hæåk. Vis mer

I 1997 valgte KrF å inngå et forpliktende regjeringssamarbeid med Venstre og Senterpartiet, og dermed ble den første blokkuavhengige regjeringen dannet.

KrF var med på å skape historie. For første gang var Høyre og Arbeiderpartiet flyttet ut av regjeringslokalene. Inn kom tre sentrumspartier med et annet samfunnssyn og andre politiske prioriteringer. Fokuset ble flyttet bort fra økonomisk politikk og penger, og verdispørsmål fikk en tydeligere og større plass på den politiske dagsordenen.

Kristofer Olai Ravn Stavseng.
Kristofer Olai Ravn Stavseng. Vis mer

Knut Arild Hareide lanserte på landsstyremøtet i september sin anbefaling for partiet, nemlig at partiet burde se på muligheten for et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Hareides anbefaling var svært velbegrunnet, og noe av det han vektla mest er vårt verdifellesskap med Senterpartiet. De var det eneste partiet som stemte med oss i spørsmålet om tvillingabort og de er ett av svært få partier på Stortinget i dag som sammen med KrF kan regnes som et sentrumsparti.

Simen Bondevik.
Simen Bondevik. Vis mer

Dermed vil det å velge Senterpartiet som en alliert være et valg om å gjenreise KrF som et reelt sentrumsparti, som ikke bare tenker på penger – men også verdier.

En annen grunn til at Bondevik 1 var en veldig populær regjering var at partiene turte å prøve noe nytt. De turte å ta skrittet over midtstreken og bidro til å svekke ideen om at Norge bare består av to politiske blokker.

1997: Hva var det som fungerte under Bondevik 1? Det var en regjering med tyngdepunkt i sentrum, et parti som turte krysse midtlinjen og en regjering med større vektlegging av verdier enn penger, skriver innsenderne. Foto: NTB Scanpix
1997: Hva var det som fungerte under Bondevik 1? Det var en regjering med tyngdepunkt i sentrum, et parti som turte krysse midtlinjen og en regjering med større vektlegging av verdier enn penger, skriver innsenderne. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Sammen kom de fram til sentrumsløsninger, og tok med seg det beste fra begge sider i politikken. Resultatet ble en svært populær regjering, en godt likt statsminister og mange gode politiske gjennomslag for KrF, som for eksempel kontantstøtten.

Hareides anbefaling bygger på at KrF igjen skal tørre å krysse midtstreken og tenke litt gammelt nytt. Men denne gangen ved å alliere seg også med Arbeiderpartiet, uten Venstre.

Det er upløyd mark, men sist gang KrF krysset midtstreken førte det til stor suksess. Å kun holde seg til borgerlige partier har ført til 17 tapte mandater, 10 tapte prosentpoeng og et parti i dyp splittelse. Alle som leser tallene skjønner at noe må gjøres. KrF må tørre å være visjonære igjen.

Vi har da ulike alternativer. Vi kan gå inn i dagens regjering som vi har samarbeidet med de siste fem åra. De har gitt oss en rekke gjennomslag slik som økt kontantstøtte, lærernorm og øremerkede midler til flere helsesøstre i skolen.

Dette er vel og bra, men samtidig har vi måttet svelge en del kameler. At andelen barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt har tredoblet seg de siste fem åra, at CO₂-utslippene vokser, at Norge ikke tok nok ansvar under flyktningkrisen, og at tvillingabort ble godkjent.

Dette er store kameler å svelge for et lite parti. Enda verre er det at vi må samarbeide med det partiet som er flinkest i å svartmale vår egen partileder. Han slikker visstnok imamer opp etter ryggen, jobber for å fremme terrorisme og er en svak leder.

Knut Arild Hareide har stått opp mot splittelse, kalde fronter og økte forskjeller mellom folk i Norge. Fredag kan vi paradoksalt nok fatte et vedtak som har som konsekvens at Knut Arild går av som partileder, mens vi gir Sylvi Listhaug en ny sjanse som statsråd.

Vi inviterer henne til forhandlingsbordet og maktposisjon, og ønsker heller det enn å følge Knut Arilds råd og beholde ham som partileder. Det er et tap for partiet, for vår integritet og tro på en god samfunnsdebatt, som vi vanskelig kan reise oss fra.

Vi tror ikke KrF-ere ønsker dette utfallet, men ingen skal leve i den illusjonen at Knut Arild vil ønske å fortsette som partileder dersom blå side vinner. Og ingen skal tro at Frp's kronprinsesse ikke får nytt sete rundt Kongens bord ved en ny regjeringsplattform.

Vi mener realiteten av valget står mellom Knut Arild som partileder og statsråd, i lag med Støre og Vedum, eller at Sylvi Listhaug får mer makt og mer taletid i offentligheten. Delegatene på landsmøtet på fredag bestemmer.

Flere på blå side har brukt abort som argument for å gå inn i dagens regjering. Dette mener vi er et luftslott. Erna Solberg og hennes regjering har hatt alle muligheter til å gripe fatt i sorteringsproblematikken siden hun tiltrådte som statsminister i 2013.

At hun plutselig kjører ut at dette er viktig for henne nå, er alt annet enn imponerende. Dette er ikke annet enn lefling med KrF-ere, og vi er skuffet over at flere i vårt parti faller for leflingen og tror at dette er reelt. At man kan tro at Frp og Venstre vil være med på KrFs abortpolitikk er virkelighetsfjernt, og all den tid man trenger dem for å gjøre de endringene man snakker om, er det bare de som stemmer blått på fredag på grunn av abort som blir lurt.

Hareides foretrukne alternativ trenger støtte fra SV, et fløyparti som står for avkristning, hvis vi skal lytte til sentrale politikere i KrF. Men lytter vi til lederen selv, oppleves ikke å kjempe mot barnefattigdom ved å øke barnetrygden, klimakutt som monner, en skole med nok lærere, hindre at kommersielle aktører kan ta ut profitt og skjerpe Norges linje ift. atomvåpen som avkristning for oss.

Dette er tvert imot flere av Krfs egne hjertesaker. Et SV på vippen er bedre enn et Frp i flertallsregjering.

Når Hareide har gitt sitt valg har han både sett framover og lært av erfaringene tilbake i tid. Hva var det som fungerte under Bondevik 1? Det var en regjering med tyngdepunkt i sentrum av norsk politikk, et parti som turte krysse midtlinjen og en regjering med større vektlegging av verdier enn penger.

Skal KrF bruke momentet vi har nå, og overleve neste stortingsvalg, må vi tørre å løfte blikket og gå i den retningen som veksten vi opplever kommer fra.