KrFs demokrati

Jeg bor i Norge, der statsministeren ikke vil ha meg med i sitt parti - fordi jeg er muslim.

KJELL MAGNE BONDEVIK har mang en gang formanet til forsoning mellom folkegrupper i Norge, og vist til at det bør være stort mangold i det norske samfunnet. Bondevik formaner til åpenhet til det som er annerledes, og til et inkluderende samfunn. Paradoksalt nok er Kristelig folkeparti (Krf) i sin egen praksis svært lite inkluderende; Krf er tvert om diskriminerende.

Det følger nemlig av Krfs vedtekter § 2 at for å kunne bli valgt eller oppnevnt til tillitsverv i Krf, må en være bekjennende kristen. Det betyr altså at uansett hvor norsk du er enn måtte være, hvor engasjert du måtte være og hvor enig du måtte være med Krf, så spiller det ingen rolle dersom du ikke er kristen. Med bakgrunn i denne regelen er Krf det eneste partiet i det norske demokratiet som ekskluderer grupper. Således er Krf også det eneste udemokratiske partiet.

Demokratiet kan ikke fyldiggjøres uten at alle samfunnsdeltagere har lik mulighet til deltagelse i de politiske prosesser. Prosessdeltagelse fordrer muligheten til å kunne påta seg et verv, noe en med annen religion ikke kan gjøre i Krf. Krf er dermed det eneste partiet som bedriver formell diskriminering, og følgelig undergraver demokratiet. Likhetsidealet innebærer lik behandling og like muligheter til å oppnå det samme. Krf bryter også med dette grunnleggende og universelle likhetsidealet idet andre enn kristne ikke tillates adgang i partiet. Selv i til tider udemokratiske Pakistan, har det muslimske partiet kristne tillistvalgte. Krf som et politisk parti skulle også videre tros å være mer lik sine søsterpartier i andre land. Kravet til bekjennelse mangler imidlertid sidestykke i andre nordiske land, og Krf i Norge seiler sin egen sjø.

RELIGIONSFRIHETEN som Krf\'ere forfekter, blir illusorisk dersom en er ekskludert fra muligheten til å ta del i politiske prosesser pga avvikende trosbekjennelse. Krf har til tider argumentert at religionsfriheten også gjelder dem, og at Krf av den grunn må kunne kreve at deres medfeller bekjenner seg til kristendommen. Dette argumentet hadde holdt mål dersom det var snakk om et religiøst samfunn. Men vi snakker vel ikke i dette tilfelle om et religiøst samfunn, men et politisk parti som danner en øvrighet? En øvrighet som er med på å skape lover og regler, fatte beslutninger, initiere granskninger, en øvrighet som styrer landet med en statsminister i spissen. At en ikke uten videre skal kunne diskriminere annerledes troende, børe være åpenbart.

Organisasjonsfriheten står sterkt i Norge, og en organisasjon har selvsagt rett til å definere seg selv i et formål. Dog har organisasjonsfriheten visse begrensinger, feks begrensninger i rasediskrimineringskonvensjonen. Ser en bort fra jussen, ville nok alle vært enige i at dersom det i dag fantes et politisk parti som kravsatte at deltagerne i partiet ikke kunne være mørkhudede, kvinner eller feks funksjonshemmede, ville de fleste av oss fordømt kravet. Dette fordi vi anser det som moralsk forkastelig å stadfeste formålet slik at kun friske mennesker kan delta i et politisk parti. Krf gjør seg skyldig i noe lignende når de stadfester formålet til fordel for kun kristne. Et politisk parti bør ikke kunne bryter med det grunnleggende likhetsidealet.

VERDIGRUNNLAGET i kristendommen er bl.a. inkludering. Derfor er det tvilsomt om Krf handler i tråd med kristendommens ånd når andre religioner ekskluderes fra partiet. Krf begår med sin handling, ikke bare urett mot andre, men også mot seg selv. Krf er et isolert parti, og lider av misoppfatninger og manglende kunnskap i minoritetsdebatter. Ved å ekskludere annerledestenkende fra partiet, har partiet også ekskludert seg selv fra ny kunnskap. Det er juridisk usikkert om Krf bryter det norske lovverket med praksisen de opprettholder. Det er klare og gode juridiske argumenter i begge retninger. Men bør det alltid handle om juss? I dette tilfelle handler det iallfall om et moralsk og verdimessig spørsmål. Burde ikke Krf innse at Norge i dag ikke bare består av kristne, men også av andre religioner, humanetikere og ateister? Burde ikke Krf åpne partiet, også for ikke-kristne?

Med den økende diskrimineringen i samfunnet, skulle en tro at alle ønsket å stå frem som gode eksempler, og ikke være med på å gi legitimitet til diskriminering. Krf har foreløpig valgt å være et eksempel på det motsatte. Menneskeverdet gis først full anerkjennelse når det ikke diskrimineres på grunn av usakeligheter som utseende, kjønn, etnisitet, hudfarge eller religion. Har det kanskje blitt et spørsmål om ære for Krf å oppettholde bekjennelseskravet?

Politikere fra Krf har i debatter kritisert minoriteter for å være tradisjonsbundne, og for å tviholde på skikker og praksis som ikke passer inn i det moderne samfunnet. Ironisk nok, tviholder Krf selv på bekjennelseskravet utelukkende fordi det fantes fra tidenes morgen.

FORSKNING VISER at diskriminering og rasisme kan være to sider av samme sak. Jeg mener ikke at Krf er rasistisk; men Krf med sitt regelverk og praksis er utvilsomt diskriminerende. Ved å selv være et politisk parti, som velger å ekskludere Norges nest største religion, Islam, markerer Krf samtidig avstand til denne og andre religioner. Slik diskriminering bidrar ikke til å skape et inkluderende samfunn. Kampen mot rasisme, må kjempes ikke bare der du jobber, men også der du bor. Ja, jeg bor i Norge, som per dags dato har en statsminister som ikke vil ha slike som meg med i sitt parti; fordi vi er muslimer.