KrFs svanesang

I DAGBLADET

14.8 moraliserer Hans Olav Tungesvik over Per Fugellis tidligere innlegg om KrFs allmenne elendighet. Det vesentlige ærend er tydeligvis å sette Fugelli i skammekroken, et kjært symbol i visse kretser.

For det er primært Fugellis form som faller Tungesvik tungt for brystet. Han bruker uttrykk som «usaklig og ukorrekt innlegg», «blotta for toleranse», «arrogant utskjelling», «infant åtak» og «raljerande innlegg.» Han moraliserer over at Fugelli er professor og derfor burde holde seg til visse regler for takt og tone i offentligheten. Takt og tone bestemt av hvem? Av den marginale delen av kristenfolket som sokner til KrF? Tungesviks retorikk er avslørende.

Den oser av overlærermentalitet, som jo ikke er noe ukjent trekk ved tvangspartiet KrF. Tonen er både refsende og straffende. Skam deg, Fugelli! Det er mulig at slik tale har god grobunn, kanskje særlig overfor kvinner, i Tungesviks parti. Men i en opplyst offentlighet, der folk som Fugelli er i stand til å bruke litterære virkemidler for å skape en frisk debatt, blir denne forstanderaktige gammelmannstonen dessverre bare komisk.

Vi er mange som nå med interesse følger KrFs krampetrekninger. For den ekle, opportunistiske sammenblandingen av politikk og religion er moden for historiens skraphaug.

DET SAMME

gjelder den grenseløse formyndermentaliteten og de autoritære holdningene som så glimrende illustreres av Tungesviks patetiske forsøk på å skyve Fugelli inn i skammekroken. Men all den tid sistnevnte må antas å være betydelig mindre fascinert av skambegrepet, er nok overlærer Tungesviks øvelse fåfengt. Men den tjener som en praktfull demonstrasjon av mentaliteten i et svanesangsparti som har tilranet seg langt mer makt enn oppslutningen i folket skulle tilsi. Takk, Tungesvik!