BOK: Baksideteksten til Erik Bakken Olafsens andre roman, «Turisten», er så presist oppsummert at den nesten gjør en anmelder overflødig. Den avsluttes med ordene «(...) og gjennom Olafsens møter med volden og vanviddet i krigssonene stilles vår hang til elendighetsfascinasjon i et ubehagelig selvransakelsens lys.» Setningen inneholder et moralsk postulat, som om det beskrev en brannfakkel i pamflettform. Forfatteren, gjennom forlaget, har gitt til kjenne sitt ståsted før du har rukket å åpne boka: Nå, kjære leser, skal du refses til klokskap!

Lidelseskonsument

Brekk gjerne den utstrakte pekefingeren, men du skal lete lenge for å finne andre samtidsforfattere som like tydelig utforsker dagsaktuelle, politiske temaer i romansjangeren med et mål om å gjøre leseren mer opplyst. Debutromanen «Koranoid» (2005) var et oppgjør med religiøs fundamentalisme, denne gang er det krigsturismen; i «en tidsalder der fjerntliggende folks nød er autentiske turistattraksjoner og TV-seeren er blitt lidelseskonsument», ifølge den samme baksideteksten. Begge bøkene vitner om en forfatter skolert i spørsmål om verden, og spesielt den siste inneholder avanserte analyser av krig, media og utenrikspolitikk. Med «Turisten» bekrefter Erik Bakken Olafsen at han er den mest utfordrende, spenstigste og samfunnsrelevante forfatteren som har dukket opp på norsk siden Matias Faldbakken debuterte med «The Cocka Hola Company» i 2001.