I MEDVIND: Al-Nusra-fronten med sine svarte flagg blir stadig mer populær blant deler av den syriske sunnimuslimske befolkningen. Foto: Manu Brabo / AP / NTB Scanpix
I MEDVIND: Al-Nusra-fronten med sine svarte flagg blir stadig mer populær blant deler av den syriske sunnimuslimske befolkningen. Foto: Manu Brabo / AP / NTB ScanpixVis mer

Krig mellom islamister

Den syriske borgerkrigen kan føre til storkonflikt mellom sjia- og sunnimuslimske islamistgrupper i tre land, skriver Jan-Erik Smilden.

DA DEN sjiamuslimske islamistbevegelsen Hizbollah ble dannet i 1982, var hovedårsaken å bekjempe den israelske invasjonen i Libanon, kjempe mot den israelske staten og «frigjøre» Jerusalem. Støtten den fikk fra Syria og ikke minst Iran, gjorde det mulig for islamistgruppa å tvinge Israel ut av Libanon i år 2000.

I dag må Hizbollah betale prisen for den utenlandske hjelpen. Iranske myndigheter og trolig også syriske, har tvunget Hizbollah-krigere til å slåss i Syria, for å holde den vaklende diktator Bashar Assad ved makta. Og ikke nok med det: de sjiamuslimske krigerne er også i konflikt med sunnimuslimske islamister, først og fremst representert ved den stadig mer effektive al-Nusra-fronten som kjemper mot Assad og hans regime. Israel er fremdeles hovedfienden, men nå må Hizbollah slåss på to fronter.

STØRRELSEN PÅ Hizbollah-nærværet i Syria er usikkert, men noen hevder at det dreier seg om flere tusen krigere. De er konsentrert rundt grenseområdene til Libanon, men skal også ha et nærvær andre steder i landet. Uansett øker antallet. Over 130 Hizbollah-krigere skal til nå være drept i den syriske borgerkrigen. Mens Hizbollah tidligere satte opp bilder av militssoldater drept i kampen mot Israel, dukker det nå opp plakater som viser ofre som har falt i Syria.

Det skal ha vært splittelse innen Hizbollah-ledelsen om Syria-nærværet, og det er ikke så rart. Først og fremst har de sjiamuslimske islamistene etablert seg som den sterkeste politiske og militære kraften i Libanon, og de har intet ønske om at landet deres skal bli involvert i den syriske konflikten, ikke minst fordi det kan føre til at den libanesiske borgerkrigen blusser opp igjen. Men samtidig frykter Hizbollah for at Assad skal falle. Da blir det ingen hjelp å få fra Syria og heller ingen transittrute for våpen fra Iran.

HIZBOLLAH SER også med bekymring på at al-Nusra-fronten ser ut til å etablere seg i Libanon. Da det var kamper mellom ei sekulær PLO-gruppe og palestinske islamister i flyktningleiren Ein el-Helweh i mars, ble det påstått at krigere fra al-Nusra-fronten hadde kjempet på de palestinske islamistenes side. Dette ble benektet fra PLO-hold, men ikke alle tror på det. For det hevdes fra flere hold at al-Nusra, som regnes som en del av al-Qaida-nettverket, også har fått et fotfeste i andre palestinske flyktningleirer i Libanon, spesielt i Tripoli-området i nord. Al-Nusra har truet med å brenne ned Beirut om ikke Hizbollah kommer seg ut av Syria.

TRIPOLI ER BLITT et konfliktområde i Libanon på grunn av den syriske borgerkrigen. Det bor mellom 40 000 og 60 000 alawitter i dette området, og mange av disse støtter sin religiøse trosfelle Assad, ikke minst av frykt for hva som skjer hvis det blir regimeskifte i Syria. Men det er ikke bare alawittene som involverer seg. Sunnimuslimene som er i flertall i Tripoli, støtter opprøret mot Assad og håper at sunnimajoriteten i Syria kommer til makta der. Det er bakgrunnen for at at sunnimuslimske og alawittiske militsgrupper har kommet i væpnet konflikt i og rundt Tripoli.

DET KANSKJE MEST bekymringsfulle er at flere av de involverte sunnigruppene bekjenner seg til militant islamisme og støtter al-Qaida. Derfor ser man stadig svarte al-Qaida-flagg i demonstrasjoner, ikke bare i Tripoli, men også i hovedstaden Beirut. Al-Nusra-fronten er på framgang i Syria, der den gjennom al-Qaida-nettverket har tilgang til våpen, soldater og penger. Den synes også å være mer samlet enn den internasjonalt anerkjente frie syriske hær, FSA. I begynnelsen av denne måneden tok al-Nusra kontroll over en del av den palestinske flyktningleiren Yarmouk utenfor Damaskus. En rekke palestinere som ikke vil bli involvert i den syriske borgerkrigen, flyktet.

Foreløpig har den syriske opposisjonen en felles fiende i Bashar Assad, men faller han, kan alt skje.

OG TIL SLUTT må vi ikke glemme Irak, som også merker Syria-krigen. Islamistgruppa al-Qaida i Irak så inntil nylig ut til å være betydelig svekket, men har utnyttet en situasjon der den sunnimuslimske delen av befolkningen er blitt mer marginalisert av den sjiamuslimske majoriteten. Al-Qaida-grupper har utnyttet fredelige sunni-demonstrasjoner og gjennomført voldsaksjoner mot regimet til statsminister Nouri al-Maliki.

Regjeringsstyrkene har fulgt opp med hevnaksjoner som stort sett har gått ut over sivile sunnier. Dermed skjer det en radikalisering blant disse.

SOM OM IKKE ALT dette skulle være nok: Den islamistiske sjialederen Muqtada al-Sadr har begynt å røre på seg igjen. Han har i det siste gått til kraftige verbale angrep på sin trosfelle Nouri-al-Maliki og har tusenvis av soldater han kan mobilisere dersom situasjonen i Irak nok en gang kommer ut av kontroll. I framtida kan vi komme til å se en krig der sjiamuslimske og sunnimuslimske islamister kjemper mot hverandre i tre land.