Krig og kjærlighet

I sin debutroman tar Christopher F.B. Grøndahl den militære orden i skole.

Både på tekstens handlingsplan og ikke minst i kraft av den estetikk som ligger til grunn for den måten romanen er bygd opp på, og de retoriske virkemidlene og fortellertekniske grepene som utfoldes på det man gjerne kaller tekstens utsigelsesnivå. Det siste er gjennomført på en ganske så raffinert måte som inngir løfter og vitner om at vi her har å gjøre med en ung og lovende forfatter med et bevisst og gjennomtenkt forhold til sin skrivepraksis.

Hierarkisk

I hele sitt vesen er den militære orden en hierarkisk orden, et system av vertikale relasjoner med rigide over- og underordningsforhold, med klare kommandolinjer og med disiplinære regler som bidrar til å opprettholde den kontroll som er systemets ufravikelige grunnbetingelse. Som tekst, det vil si som et system av innbyrdes relaterte språktegn, motsetter Grøndahls roman seg på grunnleggende vis et slikt organisasjonsprinsipp.

Uten å være «militaristisk» er også en tradisjonell roman gjerne hierarkisk bygd opp, med en overordnet forteller/forfatter på det øverste utsigelsesnivå og med en rekke av nivåer som er innbyrdes underlagt hverandre i en rett nedadstigende linje (jeg forteller hva du forteller at han/hun har fortalt hva en fjerde har fortalt/gjort, osv.).

Forvirring

I «Den sjette søvn» er disse vertikale forbindelseslinjene mellom ulike fortellerposisjoner erstattet av en horisontal, sidestilt rangering av de samme. Hyppige synsvinkelskifter er en høyst vanlig foreteelse i en moderne roman, gjerne også uten at disse skiftene er markert, men i Grøndahls roman er dette gjennomført på en langt mer radikal måte enn vanlig er. Ikke bare veksles det mellom han/hun og jeg når samme person er på tale, de enkelte personers utsagn griper også inn i hverandre, til stadighet vekslende mellom første-, andre- og tredjeperson.

Fraværet av en overordnet fortellerinstans, de stadige overgangene mellom instanser der det tales fra ulike tids- og stedsplan, de glidende overgangene mellom skildringer av opplevelser på nåtidsplanet og sekvenser der drøm og/eller erindring blir utløst av de samme - som framstillingsprinsipper bidrar alt dette til å skape en særegen dynamikk som destabiliserer et narrativt univers der militære dyder og idealer bare er til stede for å bli avvist. Teknikken kan liknes med mentale og språklige troppeforflytninger som ikke skjer i sluttet orden, men i den totale forvirring, gjennomført som de er etter et assosiasjonsprinsipp som sprer troppene til alle sider.

Fedre

Nok om det formelle. Den nysgjerrige leser vil vel gjerne vite hva det hele handler om. Jo, det handler om krig og fred, om krig og kjærlighet, om kjærlighet i krig og krig i kjærlighet, om et anegalleri av offiserer som hviler tungt på en ung manns skuldre, om kunst og estetikk som diametralt motsatte måte å nærme seg tilværelsen på enn militærvesenets. Boka innledes med et sitat fra Jobs bok - «Er ikke menneskets liv her på jorden en krigstjeneste?» - og det er dette foruroligende spørsmål teksten på samme tid besvarer med ja og nei. I sentrum står Jacob Wankelberg, soldat av sjette generasjon, ved handlingens start utstasjonert på Andøya, med farens, pansergeneralen, skarpe blikk hvilende på seg. En far som langt på vei har ruinert sin egen families liv takket være sine militaristiske idealer, en ektemann som har vært indirekte årsak til at Jacobs mor, kalt Pjusk, har tatt sitt eget liv (med gass fra bilen i garasjen), som deretter har brakt den ene unge kvinnen etter den andre inn i deres hjem.

En militærperson for hvem ømme følelser ikke er annet enn rusk i maskineriet, en far for hvem sønnens kunstneriske talenter og interesser framstår som unyttige og umandige. Om Jacobs forhold til ham og de øvrige familiemedlemmene, især til bestefaren, som deltok i de temmelig ugloriøse trefningene i 1940 som den eneste i familien som har vært med i en reell krig, handler en betydelig del av boka. Dette forholdet ugjør surdeigen som eser inn i den øvrige handlingen.

Trekant

Ved handlingens start er vi på vei til Andøya sammen med Jacob og en gjeng andre nittenåringer som skal avtjene sin verneplikt. I bokas første del skildes en ekstrem mannfolkverden, men en sårbar sådan, der de unge soldatene omgir seg med et skall som stadig står i fare for å slå sprekker, og som gjør det, med skjebnesvangre følger. I romanens midtsekvens forflyttes vi til Frankrike, til den lille byen Chamberay, der Rousseau oppholdt seg i flere år, og dit Jacob er dratt for å utdanne seg til billedkunstner. Hit kommer også Isa, en ung kvinne som Jacob ble kjent med på Andøya, også hun barn av en offiser og en talentfull billedkunstner. Det ustabile forholdet mellom disse to opptar en betydelig del av bokas handling - med franskmannen Eric, lærer i litteraturvitenskap, som tredjeperson i en uavklart trekant. En rekke andre personer trer inn på scenen, personer hvis skjebner griper inn i og speiler hverandre på ulikt vis.

Dyktighet

Mot slutningen begir Jacob og Isa seg nordover igjen. Her gjenser Jacob sin far og avslører ham endelig. «Jeg ser at han er livredd for å miste kontrollen, livredd for at det skal velte frem. Han har brukt hele livet på å forberede seg: krigsskole, psykologisk kamptrening, NATO Defence College, så mange år for å slippe å bli som faren sin, slippe å måtte drikke for å sove, slippe å våkne om nettene av sønderskutte tenåringsansikter. Til ingen nytte. For angrepet kom i garasjen. Der var han forsvarsløs. Jeg møter blikket hans og ser for første gang hvor engstelig han er. - Du er også en liten gutt, sier jeg.»

Ingen overraskende innsikt, kanskje, men som helhet demonterer boka på atskillig mer subtilt vis de kontrollmekanismer som opprettholder den rigide maskuline og militaristiske orden kunsten til alle tider har ytt motstand mot. En ny litterær generasjon er på vei, ikke bare en post-68-generasjon, men en generasjon som er født etter 1968. I høst synes det som om den tekniske dyktigheten de har vært kjent for, for alvor begynner å bære frukter. Et av flere vitnesbyrd om dette er Christopher F.B. Grøndahls «Den sjette søvn».